Et
lite hus for store tanker
Jan Spurkeland greide å overbevise oss om
at et rom fullt av stillhet og gamle ting kan være like nyttig som
en hjemmekino proppet med fancy høyttalere og lydeffekter...
Artikkel fra Bergens Tidende
Magne Reigstad
Publisert: 27.feb. 2004, 06:00
magne.reigstad@bergens-tidende.no
I det romslige tunet på Seim har han reist
enda et lite hus, grovt i panelet og tekket med torv. Skiltet ved
døren forteller at vi stiger inn i et «Reflektorium», et underlig
fremmedord, men det stemmer gjesten til høytid.
- Dette er et sted der du skal la tankene løpe fritt, sier verten
og stikker til oss et par duntøfler. De tykkfôrete greiene holder
beina varme. Han mener varme føtter hjelper på det gode tankearbeidet.
Du vet aldri hva som kommer ut av en samtale med dette mangfoldige
mennesket. Vi reiste til Lindås på husreportasje, men prosjektet gikk
ikke helt etter oppskriften.
Himmelbrevet
- Dette er et himmelbrev, utstedt i København, forklarer Jan Spurkeland
og peker på et innrammet, håndskrevet brev i gammeldansk språkdrakt.
Sterke saker signert «Jesu av Nasareth».
Husets grunnflate er på beskjedne 25 kvadratmeter. Veggene er kledd
med grovt panel. Øverst på ene gavlen henger gjenstander som karfolkene
på garden brukte, mens det på motsatt side henger vaskebrett og melkespann
med bærereim.
Et artig familiemuseum, lokalhistorie fra Lindås - men det er langt
fra hele hensikten med samlingen.
Trener sjefer
Jan Spurkeland reiser land og strand rundt og lærer sjefer samtalens
kunst, og han driver kurs i lagbygging. Han skriver etterspurte bøker
om ledelse og bistår når store organisasjoner må omstille seg, det
vil oftest si flytte på eller si opp mennesker. Spurkeland veileder
i konflikthåndtering og gir ledere tips om kunsten å lytte til andre
enn seg selv.
Hva har så innredningen av dette vesle huset å gjøre med et så krevende
levebrød?
«Pynten» på veggene skaper atmosfære og stimulerer menneskene rundt
langbordet til refleksjon.
Historien viktig
- Du må vite hvor du kommer fra når det skal utvikles nye visjoner,
sier veilederen.
Og så skjer det at blikket vårt begynner å klatre oppetter de grove
veggene. Kvistene i det grove veggpanelet blir til de underligste
figurer. Spurkeland lar det sive dempet, håndplukket musikk ut fra
stereoanlegget.
Tanker og øyne fester seg på de mer eller mindre tannløse, gamle høyrivene
og fortsetter langsetter hanebjelken over på kvinnesiden - til skurebrettet.
Nydelig utsikt
Vinduet i nordveggen gir utsikt til Lurefjorden og øyene helt nord
i Austrheim. Utsikt er vakkert og nødvendig, får vi vite. Utenfor
i takskjegget henger istapper, og vintersolen får dem til å glitre
som kostbare prismer. Innomhus varmer duntøflene beina.
Selv den mest enøyde og selvsentrerte leder vil bli påvirket i slike
omgivelser. Veggene rundt utsiktsvinduet er dekorert med tegninger
som avslører at fantasien har herjet stygt her på bruket opp gjennom
tidene. Spurkeland har skrevet revy og lokalhistorie og ikke å forglemme
alle epistlene om slarvekjerringen Spøt-Olina.
Bruk loftet
Spurkeland kan ha et poeng når han sier at hjemmekino og heftig musikk
ikke vil gi samme frasparket til tanken. Men alle eier ikke et gardstun
stort nok til både tennisbane, lavvo, enda et uthus og våningshus
med garasje.
- Det trengs ikke alle verdens plass. Gi deg selv et lite sted der
du får fred for fjernsyn og annet spetakkel. Et lite rom i kjelleren,
hytten eller en krok på loftet gjør nytten. Menneskene trenger til
et fredet sted - et reflektorium.
|
|
|
 |
|
VELVALGT: Navnet
på den siste tilveksten i tunet på Seim, sier klart nok fra om hva
slags virksomhet som skal bedrives her inne.
FOTO: MAGNE REIGSTAD |
 |
|
ILER LANGSOMT: Jan
Spurkeland - rådgiveren som har liten tro på at ekstreme øvelser best
fremmer gode tanker og samspill mellom mennesker. Han hevder det er
like viktig å leve langsomt og bruke historien til å sette ting i
det rette perspektiv.
|
|
- Det
er viktig å leve langsomt, sier rådgiveren og medgir at han selv nok
er litt seint ute. - Burde nok begynt å tenke etter slike spor alt
for ti år siden.
Tviler på profetene
Spurkeland går mot strømmen her oppe på høydedraget. Han tror lite
på profeter som sier at menneskene må gjennom ekstreme utfordringer
for å bli flinkere til å løse opp hverdagens floker.
- Jeg tror lite på at det ekstreme og såkalte kick utvikler tankene
dine, sier han og anviser huset med torvtaket som et slags motstykke.
Spurkeland har samlet mange familieklenodier i dette vesle huset.
Gårdsredskap og arvegods blir lett begripelige bilder på nødvendig
omstilling og utvikling.
Her inne henger et horn bestemoren blåste i når arbeidsfolket skulle
kalles hjem til mat. Verten får bare frem en liten pipelyd. Dagens
bestemor ville ventelig sendt en SMS.
Ikke gå i sirkel
Historien stimulerer tankene og gir nåtidsmennesket perspektiv på
tilværelsen. Arvegods i alle hus og hjem er også til slikt bruk.
- Se bakover, men gå ikke i sirkel. Ta med deg videre de gode opplevelsene.
Menneskene har kanskje en tendens til å sørge mer over endringer i
stedet for å glede seg over muligheter med det nye, sier verten.
I en liten tømmerkoie driver han et dialogstudio. Ungene fra barnehagen
kaller stedet Eventyrhytten, trolig treffende uansett hvilken aldersgruppe
som sitter der. Vanligvis er det vise menn og kvinner som benker seg
på skinnfeller og prater seg til enda mer viten om samhandling, lagarbeid
og ledelse. De kommer hit fra småbedrifter og store organisasjoner.
Ekte sauelukt
Lukten av sau pirker i neseborene i Eventyrhytten. - Når det lukter
godt og ekte, skjer det noe i menneskesinnet, forklarer Spurkeland.
Fuglekvitteret knuser stillheten i tunet på Seim, men slik en støy
er til å leve med. Forleden talte Spurkeland 88 ravner i langsom glideflukt
over skogholtet.
Den travle veilederen bruker store doser av sin egen medisin ...
|
|
