| Kompetanse er mer enn eksamener Noe av det første mennesker forteller om seg sjøl i en ”bli-kjent runde” er hvilken fagutdannelse de har papirer på. Sjølsagt er dette interessant informasjon om personen. Men det er sjelden det mest interessante. Noen synes tittelen og stillingen er viktig å informere om. Særlig hvis det går i retning av direktør eller ekspedisjonssjef og lignende. Slikt er alltid lite interessant informasjon for å få kjennskap til personer. Eksamenspapirer og titler er bare ytterskall og fasade til beskyttelse av det som bor innenfor.Mer interessant blir det om personen forteller litt fra sin barndom, ungdom og oppvekst. Hvordan livet formet personligheten gjennom arbeid og ansvar. Hvilke personer og venner som påvirket og hvordan det var i heimen. Mennesket kikker ikke fram i eksamener og titler, men gjennom glimt inn i emosjonelle lønnkammer. Folks totalkompetanse bygges fra tidlig barndom og mest gjennom emosjonelle opplevelser av verdier og relasjonelle forhold. Derfor er forholdet til en god bestemor mer interessant enn tusen titler. Kompetanse er summen av lærdom, erfaringer, atferd, ferdigheter, holdninger og emosjonell ballast. Den emosjonelle ballasten vinnes gjennom mellommenneskelige opplevelser. Ferdigheter er et lager av treningsbasert mestring av livets utallige utfordringer.Derfor er det svært interessant om en person har lært kunsten å lage mat, vaske klær, fiske, hogge ved, bygge hus, håndtere redskaper og gjøre reint. Informasjon om disse tingene fører langt lengre innover i personlighetsbeskrivelsen enn å si at jeg er ingeniør. Nylig skulle jeg omstille en yrkesgruppe med lang og høy fagkompetanse. De skulle trenes til å markedsføre seg sjøl i en ny sammenheng og måtte tenke over hvilken kompetanse de hadde i ryggsekken. Vi startet med å kartlegge den primære fagkompetansen. Nokså snart beveget vi oss utover og nedover i totalkompetansen til den enkelte deltaker. Det viste seg snart at ryggsekken var stappfull av ferdigheter, kunnskap og holdninger som betydde langt mer for framtida enn de foreldede embetseksamenene de hadde avlagt for 20-30 år siden. Det var nærmest ubrukelig utdatert ballast for å møte morgendagen. Hva mennesker har fått med seg av samarbeidstrening, lederansvar, kreativitetsutfoldelse, kultur, samfunnsansvar, foreldreansvar og sosiale utfordringer gjør personer mer kvalifiserte enn et gulnet papir fra menighetsfakultetet. Det interessante mennesket kikker ut fra haugen av livsballast i et arsenal av kompetanse. Hva du totalt sett har beskjeftiget deg med de siste 5-6 årene er mer kvalifiserende for morgendagens utfordringer enn de mange titlene du rasket med deg. Holdninger er noe av menneskets kjernekompetanse. Når disse blottlegges, ser vi konturene av en person. Det er viktigere å vite noe om holdninger til nøyaktighet, sannhet, etikk og arbeidsinnsats enn kunnskapsdokumentasjon. Emosjonell kompetanse er selve kjernen av personen. Tilgang til denne delen er vanskelig , men ofte mer oppnåelig enn en først tror. En gang møtte jeg en gjeng siviløkonomer som hadde internkonflikter. De hadde jobbet sammen i mange år og kjente fagdelen av hverandre. Vi startet med å kartlegge litt om hvem som satt bak hver fagmaske. Det viste seg at de ikke hadde peiling på annet enn hverandres økonomiske fagkompetanse. De hadde trodd at alt det andre var irrelevant for jobbutførelsen og samarbeidet. Mitt siktemål var derimot å åpne personlighetene og gi litt innsyn i andre sider enn det konfliktbetente fagfokuset. Derfor spurte jeg hva de var opptatt av totalt sett i sine liv – nå og tidligere. En sjefsøkonom i midten av trettiårene sa spontant at han var mest opptatt av at han snart skulle bli far for første gang. Kollegaene hadde ikke hørt om det forestående farskapet. Den unge mannen viste tydelige følelser da han fortalte om sitt emosjonelle engasjement i ett av livets høydepunkter. Det var som om personen forvandlet seg der og da fra å være en standard A4 økonom til et interessant og emosjonelt menneske. Han var på vei inn i noe av det mest lærerike og betydningsfulle et menneske kan oppleve. Kolleganene viste spontant interesse og omsorg for en ”ny person”. Relasjonene endret seg i løpet av sekunder – på bakgrunn av noen få utsagn uttrykt med et ekte, troverdig og følelsesladet språk. Slik ble det med flere andre rundt bordet også. De åpnet nye ”kammer” for hverandre uten å si noe pinlig eller noe som var fòr privat. Jeg fikk tilbakemeldinger som tydet på at hele den relasjonelle situasjonen i kollegiet endret karakter i løpet av to timer. I det videre arbeidet med konfliktstoffet hadde vi et helt annet utgangspunkt enn det snevre faglige fellesskapet. Emosjonell kompetanse og tydelighet er det sanneste bilde et menneske kan gi av seg sjøl. Vi stiller på jobben med vår fasadeperson. Stundom blir vi utfordret på det emosjonelle området. Da ser vi glimt av engasjement, sinne, glede, motivasjon, tillit, mot, omsorg, hjelpsomhet, medfølelse og sorg. Fagfolk forvandles til mennesker. Vi blir kjent med nye og mye viktigere sider enn det tørre og uinteressante fagkompetansevesenet. Det er utgangspunkt for å forstå mer av drivkreftene, jobbengasjementet, samarbeidsevnen, hjelpsomheten, pågangsmotet , effektiviteten og ambisjonene. Jan Spurkeland |
