| Selvledelse – århundredets lederprosjekt Ledelse som bedrifts- og organisasjonsressurs er kun et element i en serie av viktige oppgaver. Det handler mer og mer om selvledelse og utstrakt delegering og mindre og mindre om styring og kontroll. Kompetente medarbeidere trenger fullmakter og frihet – ikke skulderkikkende voktere. Derfor er det betydningsfullt at våre ledere evner å stole på folk og gjøre dem selvstendige.Å lede mennesker til selvledelse blir vårt århundres største ledelsesprosjekt. Det handler om flere delprosjekter og mange nye holdninger. Holdningene går på å jobbe med tillit og relasjoner. Delprosjektene vil handle mest om noen lederferdigheter som er svært dårlig utviklet hos de fleste av dagens ledere. Ledelse vil stille krav til pedagogisk tenkning og metodikk. Det vil gjøre coaching- og trenerferdigheter viktigere enn før. I bunnen vil en måtte satse på psykologisk bevissthet og innsikt. Trenere, pedagoger og psykologer vil få mye å gjøre når dagens ledere skal utvikles. Dessuten vil lederne og medarbeiderne måtte trenes i kognitiv ledelse av seg selv. Større evne til å motivere seg selv, sette mål for seg selv og belønne seg selv er trinn på veien mot selvledelse. Vår kognitive evne til å styre og jobbe med tankenes kraft er nok forskjellig fra individ til individ. Vi blir fostret til å forvente føde fra andre. I for liten grad blir vi trent til å hente føde fra egne indre ressurser. Disse ressursene kan gjøre mennesker selvgående og energiske, dersom de blir vekket og stimulerte. Hvor ofte møter vi mennesker med klare visjoner for seg selv? Oftest ser vi passiv og viljeløs lydighet og underkastelse. Men de beste prestasjonene kommer fra en indre driv i hvert menneske. Denne driven kan gjøre underverk med menneskets yteevne. Se på mennesker med stor kapasitet og høy prestasjonsevne. Hvor tror du de henter kreftene fra ? De har en indre motor som blir drevet av energi fra eget ressurssenter. Selvsagt henter de inspirasjon fra ytre kilder, men hovedårsaken ligger i dem selv. De kan mobilisere mengdevis av vilje og overskudd fra sitt eget indre. Noen av disse evnene handler om å observere seg selv, snakke med seg selv og ”arrangere indre dialoger”. Alle kan forestille seg hva det vil si å gi seg selv ros. Noen kan forestille seg hva det vil si å gi seg selv ris. De færreste vet hva det er å evaluere og kritisere egne handlinger og prestasjoner. Idrettsfolk lærer mye om dette på veien til høy yteevne. Coachen kan spille på denne evnen og stille spørsmålet: Hva synes du selv om det du nå presterte? Framtidens ledelse vil handle om en utvikling fra full lederkontroll til stor mebardeiderfrihet. Dette vil måtte medføre en trinnvis oppbygging av leders- og medarbeiders evner til å tro på egne evner og ressurser. Gjennom kognitiv trening bearbeider de seg selv og øker mestringsevnen. Selvtillit og selvfølelse er sentrale muskler på veien til selvledelse. Dessuten vil noen mennesker måtte konfrontere sin egen legning og stil. Noen synes å være svært hindringsorienterte og opptatt av livets vanskeligheter. Disse har en lang vei fram til å se flere muligheter enn hindringer. De kan ikke oppnå selvledelse før de har en overvekt av mulighetsorientering. Ingen kan overlates til egen ledelse før de tenker positivt og kreativt på egne muligheter til å løse oppgavene. Å veilede mennesker til selvstendighet og selvledelse er en kunst ledere må bli opplært til. De må lære mye om dialog, tilbakemelding, oppmuntring, kognitive teknikker og positiv tenkning. Først og fremst må ledere ha en fundamental tro på at det nytter å utvikle og forandre mennesker. Deretter må de evne å etablere fortrolige relasjoner til sine medarbeidere. Da kan de starte trening for selvledelse. Til sist handler ledelse om å stole på andres indre krefter og vilje til å oppnå selvledelse. Da først kan en tale om full delegering, tillit og minimumskontroll. Vi må anta at de fleste mennesker ønsker frihet og selvvalgte løsninger. Kanskje vil det være nyttig å starte med trening i selvstyrte team. Mennesker som deler ansvar for helheter vil lære mye om ledelse. Hva det vil si å ta initiativ og vise ansvarsfølelse . Hva det vil si å tenke framover og planlegge . Hva det vil si å handle uten å ha garantier for suksess . Hva det vil si å håndtere komplekse problemstillinger uten at en leder skjærer igjennom. Hva det vil si å ressursdisponere og håndtere økonomiske størrelser. Morgendagens ledere vil måtte lære noe om superledelse. Det er den lederstilen som kreves for at medarbeidere utvikler selvledelse. Det er ikke uoppnåelige dimensjoner i denne stilen. Men det er noen holdninger og noen teknikker som må være på plass for å drive superledelse. Blant annet vil det være viktig å jobbe med eget behov for makt. Superledere gir fra seg makt til sine medarbeidere. Dette gjøres gjennom tillitsfulle relasjoner. Jan Spurkeland |
