Relasjonell kapital
Noen ganger kan det være nyttig for våre mentale prosesser å lage nye begreper.
Et slikt begrep er ”relasjonell kapital”. Det betyr det vi har maktet å samle av det positive mellommenneskelige i våre liv. Mer definert kan vi tale om summen av kjærlighet , vennskap , vennlighet og respekt som et menneske omgir seg med. Det er ikke ofte vi teller denne kapitalen, men de fleste har et ubevisst forhold til denne mellommenneskelige kapitalen. Vi dyrker våre familiekontakter og pleier våre vennskap. Kapitalen forrenter seg ved hvert positivt møte med mennesker vi setter pris på – i privatlivet og i jobblivet vårt. Vi kjenner oss rike ved å få vår relasjonelle kapital bekreftet og fornyet. Kapitalen er en indre tilfredshet av emosjonell karakter. Den vokser i kraft av et smil og ved berøring av en barnehånd.
Hvordan oppstår denne kapitalen ?
Vi kan undres hvorfor enkelte mennesker synes å være rike på kjærlighet og vennskap, mens andre lever en mer fattigslig tilværelse. Hva er det som stimulerer kjærlighet og vennskap og hvilke holdninger, evner og ferdigheter bygger denne kapitalen ? Om vi ser på små språkløse barn, ser det ut til at de har noen naturgitte evner til å tiltrekke seg andres positive nærvær. De dyrker smil og latter og vil leke med sine omgivelser. De er oppsøkende nysjerrige på andre og vil gjerne ha kroppskontakt. Om vi går til litt større barn i skolealderen vil vi fort se at mye av deres tilværelse går med til å bygge vennskap. Det er stort sett bare lærere og noen ambisiøse foreldre som fremdeles tror at skolebarn er på skolen for å lære å lese og skrive. Skolebarna har et mye viktigere prosjekt enn faglig utvikling, de bygger vennskap ved hver anledning og benytter alt fra sjarm til manipulering for å samle seg relasjonell kapital. Noen ganger tar de i bruk kjøp- og salgsstrategi for å komme på offensiven i vennskapsetablering. De etablerer høystatusgrupper og lavstatusgrupper og beregner ubevisst sin relasjonelle verdsetting. Summen av suksess setter seg i ryggmargen og gjør livet mer eller mindre verdifullt.
Kunsten å feste en relasjon
Noen får mange overfladiske bekjentskaper der røttene ikke fester seg, mens andre bygger få, men solide vennskap. Vi kan tale om evner til å feste en relasjon , slik at relasjonen blir varig og sterk. Venner for livet består av sterke og trofaste bånd bygget på slitestyrke og raushet. Mennesker i en sterk relasjon vet at kontakten har en indre styrke som tåler avstand og påkjenninger. Det er rimelig å mene at de sterke relasjonene består av fortrolighet og interpersonlig dybde som skiller seg ut fra andre grunnere relasjoner. Det å åpne seg for et annet menneske slik at det andre mennesket får tilgang til noen private rom, kan være en måte å feste en slik relasjon. Men for at relasjonen skal oppnå balanse og gjensidighet må begge gi tilgang til noe av indre ærlighet. Skepsis og frykt for å komme nær andre vil hindre en slik dybderelasjon.
Kvalitet og kvantitet
Noen samler på mange småsummer i sin relasjonelle kapital. Andre velger høy kvalitet på noen få utvalgte investeringer. Atter andre( og denne gruppen er størst) har sin relasjonelle kapital plassert i en rekke småsummer samt noen hovedplasseringer. Noen sier at jobbrelasjoner og naborelasjoner teller lite, mens andre dyrker disse relasjonene som om de er verdifulle. Om vi antar at vi har store individuelle forskjeller i vår evne til å etablere og vedlikeholde vår relasjonelle kapital,vil vi fort kunne fastslå at den kan oppleves som rikdom eller fattigdom. De som dyrker og utvider sin relasjonelle kapital gjør det til et livsprosjekt å utvide kretsen av venner og bekjentskaper. Facebook og andre treffsteder gjør at flere kan møtes uten noen forpliktelse. Plutselig er du venn med tusenvis av overflatekontakter. Enten som kompensasjon for manglende dybderelasjoner eller som et supplement til disse. Om et menneske har sin hovedkapital plassert på tusen facebookvenner er det nærliggende å tro at kapitalen likevel er liten.
Refleksjon
Vi kan regne relasjonell kapital som en lykkefaktor. Summen av kjærlighet, vennskap, vennlighet og respekt er et interessant regnestykke i forhold til et lykkelig liv. Om hver og en gjør opp et regnskap og ser nøye etter at bunnlinjen har en verdi som garanterer et godt liv, vil trolig noen måtte revurdere sine plasseringer og andre måtte omplassere noe. Vi måtte kanskje alle revurdere vår tidsbruk til arbeid og strev som ikke bygger vår relasjonelle kapital. Noen ganger befinner vi oss så mye i fremmedland at vår hjemlige kapital avtar og smuldrer bort. Mange må bøte med samlivsbrudd og oppløsning av vennskap fordi tilsyn og vedlikehold er blitt vanskjøttet. Denne kapitalen trenger tilførsel av energi og livskraft fordi den alltid blir bygget av følelser.
Jan Spurkeland |