| Læreren er bærebjelken Så har vi atter en gang fått det bekreftet! Læreren, med tilhørende rette kvalifikasjoner, er suverent på topp når det gjelder effektiv påvirkning på læring. En metaanalyse som omfatter 83 millioner elever fra ulike deler av verden, slår fast at ingen hjelpemidler eller skoletiltak kan måle seg med betydningen av læreren. I en tid da lærere kjenner seg utsatt for konkurrerende pedagogiske systemer, datarevolusjoner og utstyrshysterier slår vi fast at ingenting innen læring er i nærheten av denne mellommenneskelige påvirkningsfaktoren. Lærerens kontakt og dialog med den enkelte elev og med klassen er, som all skolehistorie viser, det utløsende for læringsmiljøet. Da må vårt fokus for skolen bli å gjøre våre lærere gode, legge til rette for maksimal støtte og status for denne bærebjelken i samfunnet. Vi trenger 3 hovedtiltak for å forbedre norsk skole:De 3 suksesskapende kompetansene En ny metaundersøkelse slår fast at det er 3 sentrale kompetanser som skaper fremragende læring mellom elev og lærer: Relasjonskompetanse - hvordan skape kontakt og samhandling mellom lærer og elev? Regelstyringsledelse - hvordan lede på en strukturert måte? Didaktikkkompetanse - hvordan undervise for effektiv læring? Mange skolefolk vil hevde at dette er alt sammen kjent og kjært i skolen. Men jeg tror ikke alt sammen er like godt ivaretatt. Det er mest det siste punktet, didaktikken, som er systematisk ivaretatt i utdanning og skolepraksis. Relasjonskompetansen er mangelfull i skolen. Det samme er kunnskaper om ledelse, målstyring og læringsstrategi. Nyere avsløringer om manglende kunnskaper i norsk skole har villedet skolen ut i panikk og kaos. Skolepolitikere har bidratt enormt til denne forvirringen. Uprofesjonelle og halvprofesjonelle skolepolitikere har torpedert norsk skole i flere tiår med hver sine ukvalifiserte oppskrifter på retning og tiltak. Ingen norsk offentlig profesjon er blitt utsatt for slike faglige nedvurderinger og korrigerende planer som pedagogen. Han kunne ha mistet både sjølbilde og gangsyn av mindre! Lærerens 2 støttespillere Læreren trenger samfunnet og foreldrene i ryggen om norsk skole skal bli bedre. Når vi nå har fått en endelig bekreftelse av lærerrollens betydning må vi sette alt inn på å kvalifisere, støtte og verdsette våre yrkesutøvere. Først og fremst må vi vise dem tillit slik at de kan gjenvinne kontroll og ledelse innen sin profesjon. Deretter må vi gi dem all tilgjengelig utdanning innen relasjonskompetanse, ledelse og moderne undervisning. Det vil bety en etterutdanning og en nyutdanning etter nye prinsipper og metoder. Skolestuene må bli dialogstudioer der kontakt mellom lærer og elev får optimale vilkår. Samtalen, både individuelt og kollektivt, står foran en renessanse. Eleven må trenes til å bli en bedre og motivert aktør i egen utvikling. Eleven må bokstavelig talt reise seg opp og be om tilpasset forklaring, læringsstrategi og aktivitet. Foreldregruppen sitter med flere nøkler til lærerens status og støtte. De er mandatleverandører og medansvarlige i hele skolesamfunnet. En kollektiv oppslutning om lærerrollen og en individuell støtte til den som gjør jobben for barna er den eneste måten foreldre kan verdsette yrket på. Sammen med læreren er foreldrene ansvarlige læringsagenter for vår oppvoksende slekt. De 3 leddene i optimal samhandling Lærer- foreldresamhandlingen har et stort forbedringspotensiale. Det er i disse bindeleddene at storgevinster kan hentes ut i norsk skole. Foreldreressursen er enorm og ligger oftest brakk. Skolen må utvikle en tettere og mer meningsfull samhandling med sine partnere og oppdragsgivere. Foreldrene vil, men slipper ikke til! De hviler - og uteblir til en høstkontakt og en vårkontakt. Eleven er skadelidende - som en haltende og hinkende enfoting. Elev-lærersamhandlingen har trolig det største læringspotensiale i seg. Forskning viser at det er sjelden at det oppstår tillitsfulle relasjoner i dette leddet. Det blir som to stive hofter og knær under en løperutvikling. Fraværende tillit reduserer effektivitet, trivsel og utholdenhet drastisk. Naturlig autoritet og lojalitet smuldrer mellom fingrene på ledere og lærere som ikke kan kunsten å skape tillitsfulle relasjoner. Døve ører og pedagogisk kaos kan lett bli resultatet. Tillit bygges mest på enerom. Norsk skole må organisere eneromsdialoger mye oftere enn i dagens system. Elev-elevsamhandlingen har en reserve i seg som norsk skole kan utnytte atskillig bedre. Elever er hverandres kunnskapsdrivere, motivasjonsøkere, gledespredere og sosiale meningsfundament. De bærer hverandre framover så sant leddene mellom dem er bærekraftige. Derfor må alle skolens voksenressurser forsterke leddene mellom elever. De kan bli lærere, rådgivere og coacher for hverandre om de oppmuntres til å ta rollene. Eleven som pedagog med læreren som veileder, har et langt stykke vei å gå i norsk skole. Ingenting er mer tillitsvekkende praksis enn nettopp dette. Vi ser fram til en norsk skole som fortsatt har stolthet og styring. Jan Spurkeland |
