| Overganger Vi er ved vendepunktet fra vinter til sommer med våren som overgang. En hektisk tid der årstidens myldring og spiring maner frem tanker om hele livets overganger. Valgte overganger og ufrivillige overganger. Noen programmerte og andre som vinterens takras. Flokker av stær synger intermessoer og forteller middelhavsnytt om andre tider i Europa. De kommer tidligere i år for å varsle oss om økonomiske flodbølger og kortere frister på omstilling. Verden står ved et tidsskifte i klima- og miljøspørsmål. Eksperter gir oss noen overgangsår før det hele er irreversibelt. Broene har bare en kjøreretning. Slik livet også har. Vi lever fra fase til fase i samme retning. Ved overgangene ser vi oss litt tilbake før vi møter neste fase. Minnes solrike dager og vinterstormer.Overganger i arbeidslivet Senhøsten 2008 og starten på 2009 har på mange måter vært en tydeligere overgang enn de fleste noen gang har opplevd. Refleksjoner om stans i velstandsutvikling og en global tenkepause gjør at verdier snus på hodet. Er det sunt å få kjenne litt på motgang og nedtur? Vil en generasjon skånet for problemer kunne bli herdet bedre av et tøffere arbeidsliv? Vi kjenner mennesker som mister jobben og vi får daglige rapporter om avvikling av nye og eldre næringer. En stor flokk nyutdannede journalister ser ikke mulighet for jobb i et krympende mediamarked. Noen hvitsnippbransjer har vokst seg inn i urealistiske dimensjoner og andre praktiske fag er blitt ribbet for god arbeidskraft. Samfunnet står att med en skjev kompetanse målt mot våre behov for arbeidsutførelse. Vi må etterfylle og kompensere med utenlandsk arbeidskraft. Ungdommer foretrekker stillesittende innejobber og håndtverksfagene våre lider. Oljealderen har passert toppen og går mot et nullpunkt utover i dette århundret. Milliardene etter denne historiske engangsopplevelsen er uklokt plassert av visjonsløse politikere. Vår sjanse til å bygge et mønstersamfunn ble skuslet bort og rant ut mellom hendene våre. Mentale overganger Vår unge psykologiviten endres i positiv retning. Stadig mer kunnskap om det mentalt sunne mennesket gjør at vi kan lære mer om behovet for å oppnå lykke. Kunsten å etablere og dyrke den indre tilfredsheten mer enn de mange korte nytelsene er vel beskrevet. Vi vet i dag mye om livets overordnede mål og hvordan indre tilfredshet kan trenes og utvikles. Likevel går vi rundt og fyller dagene våre med korttidslykke. Svulmende kropper strutter av nytelser fra korttidslykke av godterier. Vi lærer barna våre de samme uvanene. De tilfredsstilles gjennom små doser av søte smaksopplevelser som bare fører til vektproblemer og fysisk forfall. Ekte lykke sitter dypere og varer lenger. Den er ikke komponert av sjokoladekake og lettbeinte underholdningsinnslag på TV. Den består av å ta i bruk personlige indre styrker. Videre handler det om å identifisere positive mentale tilstander og gi dem næring og vekst. Vår indre verden trenger sin egen disiplin. Lykke er mer et spørsmål om egen evne til å styre tanker i positiv retning. Da må vi evne å jobbe med egen optimisme og tro på mestring. Vårt indre liv avgjør vårt lykkenivå. Selvopptattheten kveler mange menneskers mentale positivitet. De styrer seg inn i egoistiske behov og tar snarveier i et samfunn som fallbyr korttidslykke. Resultatet er et skred av depresjon som overstiger mange ganger det vi opplevde for en generasjon siden. Gjennomsnittsalderen for den første depresjonen er i dag 14,5 år. For en generasjon siden var den 30 år. Et stadig jag etter meningsløse nytelser driver unge inn i en farlig jakt på lettvinte løsninger. Dette er et riklandsfenomen og ser ut til ha sammenheng med velstandsutvikling. Unge mennesker konsumerer fortere og lettere alle samfunnets goder og står deretter oppe i et tomrom for nytelse. Plutselig finnes ikke flere tilgjengelige snarveier og de frustreres av manglende alternativ. Veien til Las Vegas er for kostbar og dessuten koster det å oppholde seg der. Underveis har de ikke strevet for å oppnå godene. Godene er ferdig serverte uten egeninnsats. Snarveiene er blitt et middel til varig utilfredshet – og veien videre fører til depresjon. Overganger til varig indre mental tilfredshet går gjennom verdier og egeninnsats. Dermed er sysselsetting i praktisk strev og mental fordypelse noe av metoden. Da må en fjerne mye av korttidsnytelsene og erstatte dem med mentale eller fysiske anstrengelser. Å lese en bok gir mer mentalt engasjement enn å surfe over et TV-tilbud. Å gå i vedaskog er mer givende enn å ligge paddeflat på en strand. Å utnytte egne styrker i form av medmenneskelighet gir mer indre tilfredshet enn å dyrke sitt ego. Å jobbe seg inn i takknemlighet gir mer gevinst enn å misunne alle andre. Jan Spurkeland |
