| Ledelse og lykke Jeg minnes en god venn som hevdet at ledelse er å gjøre medarbeidere lykkelige. Gjøre dem arbeidsglade og legge til rette for innsats og utfoldelse. Som sjømann i et lukket, helkontinuerlig arbeidsmiljø visste han mye om verdien av god ledelse. Han fortalte om en kaptein som hadde gjort han svært arbeidsdyktig og en annen kaptein som oppnådde det motsatte. Den siste ble dyttet på land med direkte og ramsalte tilbakemeldinger om destruktiv påvirkning på sjøfolkene. ”Jeg var nær ved å gi opp mitt gamle yrke, om ikke den dusten hadde pellet seg i land ”, sukket min venn.At ledelse er en sterk miljøfaktor er hevet over enhver tvil. At ledelse påvirker helse, selvtillit, yrkesstolthet, arbeidsglede og innsats er også dokumentert. Derfor er det et kritisk etisk bedriftsanliggende å velge ut ledere og slippe dem løs på folk. Like etisk krevende bør det være for de samme lederne å medvirke til positiv påvirkning av de ledede. Høy bevissthet om etikken ved å ta ledelse over andre må være det første en ung sprett må lære seg. Mennesker som er like intelligente, like arbeidslystne og like forventningsfulle som den utvalgte sjefsspiren. Kanskje har de mer erfaring og er emosjonelt sett mer modne enn jyplingen som entrer taburetten. Daniel Goleman har skrevet om emosjonell intelligens og nå i det siste om positiv ledelse. Han hevder at ledernes grunnleggende oppgave er å fylle dem de leder med positive følelser. Dermed har han gjennom forskning og praksis funnet den samme konklusjonen som min venn hadde erfart for 20 år siden. I mer moderne termer hevdes det at ledelse er å skape et emosjonelt klima som fremelsker helhjertede arbeidsprestasjoner og varme og varige relasjoner. Ung ledelse kan virke svært risikofylt når en stiller krav om emosjonell intelligens og modenhet. Nylig møtte jeg en liten forsamling av unge ledere som hadde kommet opp gjennom en radikal omstilling i en gammel bedrift. De gamle lederne var avviklet og ble erstattet av unge fordi man ville snu bedriftskultur og holdninger over natta. Plutselig var det 20-åringene som skulle styre en arbeidsgjeng bestående av middelaldrende og seniorer. De fleste av de unge hadde inntatt kommandørrollen og tok mål av seg til å gi ordrer og kontrollere resultatet. De avviklede gikk rundt i krokene og spredte sur stemning og motstand. Det hele hadde utviklet seg til et lite militæranstalt med unge sersjanter og aldrende rekrutter. Ingenting kunne vært verre enn dette regimeskiftet. Ungdommen slet med alt fra respekt til fagkunnskap. De ble moralsk tilsidesatt og hadde kun sin juridiske status å spille på. Makt og tvang var deres ledelsesplattform. Treningen hos meg var å oppnå tillit og naturlig innflytelse. Vi måtte starte med grunnleggende basisferdigheter i kommunikasjon og interesse for mennesker. Deres utfordring var å redusere relasjonell motstand og oppnå dialog med enkeltmedarbeideren. De skulle skifte holdning til hele sin arbeidsinnsats – fra krig til samspill. Samspill oppnås gjennom enkeltmennesker. Derfor ble oppgaven å etablere kontakt og emosjonell kvalitet i dialog fra person til person. Et møysommelig misjoneringsarbeid med stor sjanse for frustrasjonsopplevelser. De skulle skape lykkelige seniorer – også dem som nylig var avviklet som ledere. Snakk om motvind og snøstormer ! Sist jeg møtte dem hadde jeg følelsen av at noen var på vei inn i ”lykkeland”. De hadde fått emosjonell kontakt med et flertall av sine medarbeidere og kunne lede gjennom gjensidig forståelse og individuell tilnærming. I Goleman sitt vokabular heter dette resonans- et reservoar av positivitet som frigjør det beste i folk. Mine ungdommer har ikke funnet alle nøklene til dette reservoaret, men de innser at her ligger også kilden til deres egen lykke som ledere. God ledelse gir nemlig gjensidig vekst og velvære. Vi må ennå gå mange stier sammen for å finne enkeltmenneskers reservoar av positivitet. Derfra kan de unge ta ut full gevinst av sine seniorer. Hente ut all erfaringen, få dem selvgående og gjøre dem glade. Mennesker yter det de gidder å gi i en bestemt situasjon. Ledelse er en avgjørende faktor for å yte over oppsigelsesgrensen. Særlig når bedriften har sparket bein under tidligere høyrespekterte og kastet resten inn i resirkulasjon. Motstandsmoduset kan overmanne en hel bedrift om ikke det settes inn ledere med emosjonell modenhet og intelligens. Kulturrevolusjoner kan bli katastrofer med uklok ledelse. Medarbeidere kan saboterere og undergravere egen arbeidsplass i en sjokktilstand forårsaket av nødvendige snuoperasjoner. Det motsatte av resonans heter dissonans. Uttrykket er hentet fra musikk Det assosierer vi med disharmoni og ubehagelige opplevelser. Alle vet hva det vil si å støte på dissonans i mellommenneskelige relasjoner. Svære kostnader er knyttet til dissonans på arbeidsplassene. Dissonante ledere står for den største delen av denne kostnaden. Det er et overordnet mål for all lederutvelgelse, all ledertrening og all coaching å redusere dissonans på norske arbeidsplasser. Vi trenger lykkelige medarbeidere. De skapes av ledere som fremelsker resonans. Bieffekter er bedre helse, mindre sykefravær, høyere motivasjon, større arbeidsglede – og bedre prestasjoner. Jan Spurkeland |
