| Har skolen gjort hjemmeleksen? Et nytt skoleår står for døren. Tusener av pedagoger skal møte en stadig større utfordring: Hvordan lykkes med oppgaven i møte med de unge lærende? Når ulike ”skolestatsråder”(les reformatorer) har fått boltre seg i endringskåtskap blir lærere og elever utsatt for kortsiktige snuoperasjoner og eksperimenter. Stabilitet, langsiktighet og fast kurs er avløst av begrepsforvirringer, kortsiktighet og uklarhet. Skolen synes å bli bygget på utrygg grunn. Men de fundamentale skoleutfordringene er stort sett de samme: Basisfagene skal læres slik at eleven kan møte et teoretisert samfunn. I møte med mine barnebarn tenker jeg alltid på om de leser ,skriver og regner bra. Slik var det også da jeg vokste opp.Reelle endringsbehov Er vår verden fundamentalt endret de siste to generasjonene? Når status er oppgjort er det kanskje bare tre hovedforhold som har skapt fornyingsbehov: 1. Konsekvensene av et datakompetent samfunn. 2. Vårt demokrati er styrket og gjør oss friere fra autoritetenes tyranni. 3. Vår materielle og tekniske velferd er nær ved å fjerne alle suter for grunnleggende fysiske behov. Da blir de psykologiske grunnleggende behov tydeligere og sterkere registrert. Det datakompetente samfunnet gjør at alle er informerte. Læringskildene er utvidet til et stort spekter av tilførselskanaler. Eleven er kompetent på et helt annet nivå enn tidligere. Lærerens møte med eleven må bli preget av likeverdig dialog og samtalelæring. Det stiller krav til lærerens kontaktevner. Et sett av profesjonelle ferdigheter kan bringe lærer og elev sammen. Naturlig autoritet er et spørsmål om pedagogens samlede kommunikasjonsferdigheter. Oppstår det kontakt slik at lærevilligheten tennes? A-faktoren Vi kan gjerne tale om A-faktoren i forholdet mellom lærer og elev – der A står for aksept. Klarer pedagogen å oppnå en tilfredsstillende A-faktor i sitt forhold til enkeltindividene? Lærerens utgangsposisjon som autoritet er kraftig svekket og må bli erstattet av en styrket kvalitetsrelasjon. Denne relasjonelle utfordringen betyr økt fokus på ferdigheter og kunnskaper av en helt annen karakter enn det faglige innholdet i skolen. Læreren må bygge den mellommenneskelige broen før fagkunnskapen kan overføres. Dagens elever har et helt annet akseptkrav enn tidligere generasjoner. De vil i langt større grad enn tidligere kun lære av den aksepterte. Dagens elever krever ikke bare dyktige fagfolk, men vel så mye profesjonelle dialoger. Pedagogens utfordring Pedagogen står ovenfor en konkurrerende formidlingsverden der påvirkninger kommer fra et utall kilder. Skal pedagogen bli viktig i dette bildet, må han/hun etablere et sosialt og relasjonelt forhold som ikke kan erstattes av noe annet i denne stadig voksende multikanalstrømmen. Sammen med faglige oppdateringer blir den mellommenneskelige utfordringen et stadig viktigere kompetansebehov. Pedagogen må lære å håndtere personligheters ulikhet og læringsprofiler i relasjonen til seg sjøl. Gjennom en positiv relasjon til enkeltindividet kan pedagogen få gjort jobben sin. Når lærere kjenner seg avvist av elever er det mest et resultat av en uetablert eller en negativ relasjon. En positiv relasjon vil føre til lojalitet og forpliktelse langt utover det eleven ellers ville prestert. I den gode relasjonen er det naturlig å stille forventninger og krav. I den negative relasjonen vil det lett oppstå ”sabotasje”, unnasluntring og motstand. Faglig utilstrekkelighet kan sogar kompenseres av relasjonell dyktighet. Men med begge deler vil det gi høy tilfredshet for de to partene i skolenstuen. Emosjonell kompetanse Det frigjorte mennesket styres mer og mer av følelser. Dermed blir lærerens emosjonelle modenhet og kompetanse en mye større utfordring i møte med den frigjorte eleven. Hvordan har skolen tatt konsekvensene av at læring ikke lenger er kun en pålagt plikt, men mer og mer en emosjonell lystbetont aktivitet? Valgfriheten til å velge vekk det ulystbetonte og den som formidler dette, gjør at mange elever ikke ser hensikten med å streve. Om læreren heller ikke fortjener lojalitet, vil eleven ikke ha noe motiv for å vise engasjement. Det emosjonelle registeret kan utvikles gjennom trening og bevisstgjøring. Empati blir mer og mer en forutsetning for å lykkes i skolen. Psykologisk bevissthet og evne til å lese andres følelser er nøkler til pedagogisk suksess. Relasjonspedagogikk er en samlebetegnelse på alle de mellommenneskelige utfordringene en lærer står ovenfor i hverdagen sin. Hvordan legger vi til rette for etterutdanning og utvikling i dette faget? Særlig når vi vet at en god del faglig dyktige pedagoger ikke lykkes fordi de mangler relasjonell kompetanse. Kunnskap skal ikke lenger doseres og foreleses, men skal assimileres gjennom en nær relasjon og i et arbeidsmiljø preget av vennlighet og engasjement. En kjølig relasjon er som en tett kanal eller en støyfull telefonlinje. Budskap når ikke fram på grunn av en serie følelsesmessige forstyrrelser. Pedagogisk arbeid er noe av det mest meningsfylte et menneske kan velge. Det er derfor av stor betydning at skolen tar konsekvensen av at mange pedagoger må kvalifisere seg på et område de ikke fikk mye trening i under grunnutdanningen. Jan Spurkeland |
