| Relasjonspedagogikk Vi leser og ser at skolen utvikler seg i retning av en nettkafè der elevene fritt surfer på sine interesseområder. Lærere opplever seg som vaktbikkjer som forstyrrer elevens søking etter chatting, facebooksider og pokerspill. Det fantastiske hjelpemiddelet ”laptoppen” er i ferd med å overta for kontakt og læringsoverføring fra lærer til elev. Foreldre og lærere er i faresonen for å bli parkert langt bak ungdommenes fremadstormende datavitebegjær. Avstanden mellom aktørene i oppdragelsen øker dramatisk både kunnskapsmessig og relasjonelt. Barn i 8 – 10 årsalderen er læremestre for sine foreldre, 14-åringen er et lysår foran sine foreldre og ser ikke muligheter til at fossilene kan ta igjen forspranget. Datakløften er et faktum og må kompenseres gjennom felles opplevelser der kontaktkompetanse og relasjonelle ferdigheter får en sjanse.Integrering av data i skolearbeid vil starte på lavare og lavere trinn og ende opp i barnehagen. Vi står overfor en gigantisk relasjonell utfordring. Kontakten mellom barn og foreldre og mellom elev og lærer må styrkes for at mellommenneskelig, sosial og emosjonell læring fremdeles skal ha gode vilkår. Lærere må være svært oppmerksomme på det jeg vil kalle relasjonspedagogikk. Den handler om å etablere kvalitetsrelasjoner som formidlingskanal mellom lærer og elev. Mellom foreldre og barn vil det innebære at kvalitetsrelasjoner pleies slik at kontakten ikke løsner. Skolens relasjonspedagogikk Lærerens formidlingsevner begrenses av vedkommendes relasjonskompetanse. Slik har det mer eller mindre alltid vært, men nå settes denne kompetansen på en avgjørende prøve. Påvirkning mellom mennesker skjer atskillig lettere når kanalen er opprettet og tillitsdimensjonen sikrer overføring. Selve relasjonen er avgjørende viktig for elevens vilje og motivasjon for læring via en ”læremester”. Læreren kan nå oppleve å bli en sekundær aktør i jakten på kunnskap. Rollen som vaktbikkje er ikke særlig attraktiv når elevene søker sine primærkilder for kunnskap. Skal lærerrollen gi varig mening, må læreren inn i trening i relasjonskompetanse. Vi har altfor mange fagorienterte lærere som lever i den tro at påvirkning kommer automatisk via interessante tema. Mye tyder på at relasjonskvaliteten mellom lærer og elev er en mye sterkere påvirkningsfaktor enn vi hittil har visst. Den blir avgjørende viktig for at læring skal finne sted. Å kunne utnytte det fysiske møtet til en relasjonsbyggende arena er utgangspunktet for en hver moderne pedagog. Engasjementet Personlige møter mellom mennesker kan skape et engasjement som overgår mye av det upersonlige møtet mellom skjerm og menneske. Energien lever inne i en relasjon og kan ikke erstattes av tusen ord og bilder. Vi får motivasjon fra flere kilder, og den interpersonlige kilden skal ikke undervurderes. Relasjonskvaliteten kan sikre et varig engasjement som bygger på velviljen i relasjonen kombinert med et interessant faglig og profesjonelt innhold. Utvikling Unge mennesker er tørste på utvikling. Kildene deres er mangfoldige og hjelpemidlene utallige. Læreren har en unik sjanse til å lykkes i denne konkurransen om å skape vekst. Men da må vedkommende representere noe emosjonelt og relasjonelt som ikke kan kompenseres av alle de andre konkurrentene. Disse nærværsfaktorene er verdt et videre studium og tilhørende trening. Betydningsfulle møter Hver gang mennesker i et avhengighetsforhold møtes har forholdet en relasjonell sjanse til å styrkes - eller svekkes. Det relasjonelle resultatet kan være vel så viktig som det faglige utbyttet. En lærers dagbok burde si noe om kontakten med enkelteleven eller gruppa ble bedre eller verre ved møter i undervisningsrommene. I stedet sier ”dagbøkene” noe om fremdriften i det faglige stoffet, pensumet eller fagplanen. Begge deler er viktig, men jeg hevder at disse to resultatområdene har et gjensidig avhengighetsforhold. Det skapes fagresultater i stor grad som en konsekvens av relasjonsresultater. Når eleven møtes med positiv bekreftelse, interesse, personlig forståelse og åpenhet legges grunnlaget for å motta noe. Læringsrelasjoner Nærværsevner og nærværsferdigheter er interessante kvalifikasjoner for å mestre lærerrollen – i tillegg til faglig dyktighet. Det er som medvind i en seilas. Dette er overførbart til lederrollen i samfunnet. Mennesker som er tilsatt for å påvirke andre, må skjønne at det handler om å skape medvind i selve påvirkningssituasjonen. Denne medvinden er det jeg kaller læringsrelasjoner – en mellommenneskelig transistor som gir bedre resultat hos mottakeren. Relasjonspedagogikk er et nytt begrep som trenger mer beskrivelse enn jeg her har plass til. Det vil innebære en serie av ferdigheter og evner som i stor grad kan læres og trenes. Noe er beskrevet i litteraturen, men mer vil komme. På min vei har jeg møtt noen lærere som daglig beviser at de benytter denne tilnærmingen til jobben. Andre strever med skolejobben fordi de ikke har vektlagt det relasjonelle elementet i arbeidssituasjonen. Dagens konkurranse fra laptop-generasjonens uendelige villfarelser, gjør det helt nødvendig å tilrive seg oppmerksomhet gjennom personlige kontaktevner. Den som ikke har disse ferdighetene og evnene, kan mer og mer erstattes av en datamaskin. Jan Spurkeland |
