Refleksjoner ved nyttårsleite Vi ser oss tilbake og vi løfter blikket mot ny horisont. En ny runde rundt solen er tilbakelagt og vi undres om vi er blitt klokere av den siste rundturen? Jordens skjebne og helsetilstand kom oss i møte på denne runden på en ny og alarmerende måte. Vi ble konfrontert med en forsmak på Ragnarok da verdens klimapanel meldte kloden alvorlig syk – og vi stod måpende og uten medisiner.Vettløs velstand Vi som bare har vokst oss inn i tankeløs vettløs velstand. Vi som trodde at USA var idealet på det gode liv. Så viser det seg at modellen er pill rotten fra rot til topp – og at det fører til en uoversiktlig klodekatastrofe. Menneskeskapt naturkaos med stormaktene som verdensverstinger. Hvem kan vi stole på heretter når våre best utdannede hoder ikke ser at de sitter midt i grisebingen? Dommen Vi må stille helt nye spørsmål – og på alle plan. Hvem jobber i forurensningsbransjen? Hvem bidrar til klodekatastrofen? Hvem er frikjent og kan bli våre nye modeller? Hva kan forurenserne vente seg av tvangspålagte restriksjoner? Er det mulig å fortsette med det vettløse livsmønsteret i 5 eller 10 år? Den historiske dommen om 25 -75 år kan være at vi ikke klarte å medisinere i tide og at endringene løp løpsk. At vi ikke hadde styringsverktøy(les politiske systemer og kraftmennesker) som maktet å snu verdens utvikling. Dermed tok kloden i bruk egen motgift og kvittet seg med uhelbredelige parasitter gjennom masseødeleggelser og rystende svettetokter med påfølgende oversvømmelser. Vi blir kalt katastrofegenerasjonen i våre etterkommeres historiebøker. Våre politikere blir beskrevet som vettløse ødselsledere. Håpet – lytt på ravnene Over mitt REFLEKTORIUM svever det hver dag ved 12-tiden et tyvetals ravner. De skriker et varsku og forutser trolig mye av det ovenfor nevnte. Ravner varsler bare når de er sikker i sin sak. Gjennom alle tider har disse fuglene svevet over mitt vesle territorium – trolig fordi luftstrømmene rundt Husfjellet gjør oppdriften uimotståelig og himmelleken lystelig morsom. Men i senere tider har jeg merket at leken over REFLEKTORIET har mystiske undertoner av gravalvor. Hadde Al Gore og Jens lyttet med musikalitet til dette ravnekoret ville de merket at ravner skjønner mer enn mennesker – og lenge før katastrofen inntrer. Men skrikene når bare ned til meg – i mitt ensomme REFLEKTORIUM – slik at jeg kan bringe deres budskap videre. I mellomtiden I mellomtiden startes buldrende firhjulstrekkere og drønnende marinediesler av vettløse ødselsmennesker. Vi som tilhører forurensningsgenerasjonen og ikke lærte det mest fundamentale for alt levende liv – klodens vitale overlevelsesbetingelser. Skal vi snart starte ved egen dør? Unngå å starte motorer som yter mer enn 50 HK? Eller kanskje vi skal jakte på minimotorer som ikke forurenser stort? Husk at den første populære fiskermotoren fra Sabb-fabrikken var på 3 HK. Den kom i 1925. Kan vi forvente at våre politikere gjør noe av det de tross alt har makt til? De kan bestemme seg for at alle kjøretøyer til privatbruk har mindre enn 25 HK motor og at de ikke kan trille mer enn 100 km i uken. Kan du forestille deg skraphaugen av en bilpark som blir ulovlig? De kan bestemme seg for at all fritids sjøtransport skal foregå med årer, segl og 3 HK motorer. Kan du forestille deg ”båtparkene” våre av privatlystfartøyer i opplag? Våre teknikere kan ordne det vi trenger for å kutte forurensningen til et minimum. De må bare få utfordringen - og belønningen for å skape noe mer klodevennlig. Våre økonomer vil finne butikk i alt som er klodevennlig – om vi bare gir dem vekstmuligheter. Våre matdyrkere vil tilpasse seg restriksjoner og metoder som er klodevenlige – om de bare får levelige kår. En klodemodell Kan Norge bli en klodemodell for et bærekraftig moderne levesett? Vi har en historisk sjanse til å vise at vi forstår at vi må ut av grisebingen. Vi sitter nå på toppen av søppelhaugen midt i bingen. Vi lever av forurensning – men kaller det energi. Derfor vil omstillingene berøre oss hardt – ingen kan unngå å betale for å oppnå en friskere klode. Konsekvensutredningen blir spennende lesestoff. En klodemodell forutsetter en mønsterstat med massiv støtte fra omgivelsene. Hver innbygger må forplikte seg på et levesett som er klodevennlig. Alt organisasjonsliv vil bli merket og preget av den klodevennlige visjonen. Kan så en slik bærekraftig klodevennlig modell kopieres i alle verdens hjørner? Hvor mye må vi forsake – takke nei til – fordømme - sørge over – glemme – styre unna – vaske vekk – begrave – rense – gjenbruke – finne ut av – skape – gjenskape – gi en ny sjanse – gi anerkjennelse? REFLEKTORIET Jan Spurkeland |