| Mobbing – menneskets nedrighet Vi kan aldri utrydde mobbing – vi kan bare bekjempe dette sørgelige fenomenet mellom mennesker. Følelsen av å bli utmeldt, trakassert og plaget er en historisk og velkjent problemstilling i alle samfunn. Siviliserte samfunn skal ha nulltoleranse for slike nedrige handlinger og holdninger. Beredskap på at det skjer igjen og igjen er det eneste vi med vår kunnskap og bevissthet kan mobilisere.Skolen Barnas arbeids – og utviklingsplass har et særlig ansvar for at mobbing ikke får vekstvilkår. Og skolen er kanskje – tross alt – den samfunnsinstitusjonen der mobbing er tatt på alvor og blir bekjempet systematisk. Undervisningsopplegg og forebyggende tiltak er innarbeidet i de fleste skoler. Om skolen bygger videre på det de allerede har, kan vi håpe på at problemet ikke får større dimensjoner. Dagens teknologi og data gir likevel grunn til å bekymring for ”digitalisert mobbing”. Vi vet at tekstmeldinger på mobil er en nokså ukontrollerbar kanal for sjikane sammen med alle internetveiene. Nærmest fritt fram for menneskets nedrighet. Heimen Foreldres ansvar ligger mest i deres språk og atferd. Negativ omtale av andre mennesker gir grobunn for barns mobbing. Når foreldrene finner mobbeoffer og hakkekyllinger, vil barna fort oppdage heimens normer for sjikane og plaging. Det nedrige utgangspunktet omsettes til sjølhevding og maktstrategi i et barnesinn og snart er de i gang med egen praksis. De bygger seg dominans ved å klatre og tråkke på andre. Barnehage og skole blir eksperimentarenaer for utøvelse av små menneskers bevisste og ubevisste nedrighet. Det er slitsomt og svært vanskelig for skolen å omprogrammere hjerner som har normer for aksept for mobbing. Kanskje vil disse menneskene alltid ha en indre trang til negativ sjølhevding - eller til og med en glede ved å bryte ned andre. Den voksne finner psykologiske og mer subtile former for mobbing. Arbeidslivet Vi vet mye om de destruktives atferd og innflytelse. Helserisikoen for offer og hakkekylling er etterhvert nokså godt beskrevet. Arbeidsplasser har alt fra etikk og normer til måleverktøy for registrering og bekjempelse av denne ”uutryddelige sykdommen”. Likevel må en fastslå at ledere er en sentral gruppe innen mobbing. De framstår som et kjerneproblem i mobbing fordi de har makt til å motsette seg og unngå avsløring. Vi som jobber med mennesket i organisasjonen, ser til stadighet eksempler på at ledere forårsaker medarbeideres sykemeldinger. I løpet av en uke i høst møtte jeg tre ulike medarbeidere fra tre ulike organisasjoner som var sykemeldte på grunn av sin nærmeste leder. Hakkekyllingen fra LO har en kopivariant i mange avlukker. Det grelleste eksempelet fant jeg i et lederutviklingsopplegg der to ledere ble utsatt for så destruktiv psykisk omskolering at de kastet inn håndkledet. En krisetelefon for trakasserte medarbeidere? Det er kanskje på tide med et medarbeiderombud eller en krisetelefon i tillegg til vanlige verneombud og lovpålagt beskyttelse av ansattes rettigheter og helse? Maktesløsheten og redusert evne til å sloss gjør at de utsatte ikke klarer å mobilisere krefter til å synliggjøre vanskelighetene. Når personalavdelinger ikke enten innser eller har integritet til å ta slike saker, befinner de angrepne seg i en håpløs felle. De har få valg – det letteste er å oppsøke lege. Håp Det tragiske og triste i mobbing lar seg ikke bortforklare. Vi må jobbe videre med helsebringende ledelse og bedre verktøy og metoder for å avdekke atferd som skader andre. Det store flertallet av ledere og medarbeidere har høy moral på dette feltet og vet hva som ikke er tillatt. Slik er det også i skolen. Flertallets etikk er vår garanti for at problemet ikke griper om seg. Men en større offentlighet og åpenhet omkring de simple unntakene kunne ha ryddet unna en mengde skjulte kriser. Kunnskapseliten og våre forskere på området må lenger opp på banen. Det holder ikke med sporadiske arbeidsrettsaker og unntaksvise avisomtaler av uheldige mellommenneskelige konflikter. Fenomenet kan ramme alle – gitt de rette omstendigheter. Derfor må vi alle ta ansvar for vårt eget miljø. Den uheldige lederen Nylig fikk jeg se at sjøl den dyktige og menneskeorienterte lederen kan skade andre – når omstendighetene legges til rette for det. Mennesker blir syke av uheldige uttalelser og misforståelser uten at en leder skjønner og vet om det. Vi må derfor ikke tro at alt av såkalt mobbing er systematisk destruktiv atferd fra et plagende menneske. Noe er småting og kan klareres på få minutter. Vi må alltid sjøl ta ansvar for å sjekke ut intensjon og mening når vi utsettes for uheldige mellommenneskelige feiltrinn. Jan Spurkeland |
