Lyset er på – let nå Det er snart 20 år siden professor Svein Kile skrev boka ”Helsefarlig lederskap”. Det er atter en gang tid for å ta den fram for å se etter kjennetegn på disse helseskadende menneskene med makt. I mellomtiden har vi hatt lite fokus på lederes destruktive utøvelse av makt. Noen rettsaker og noen bleke avisoppslag har år om annet satt lyset på problemet, men ikke slik vi har opplevd det de siste månedene. Nå kom lyset på - med et flomlys vi aldri har sett maken til. Ikke en sjel i dette landet har unngått å bli hektet på en sak som til de grader har berørt et etisk kjernespørsmål ved ledelse – hvem får tillit til å utøve makt. Hvem gjør karriere - med hvilke midler og maktstrategier? Hvilke personlighetstrekk kan predikere helsefarlig ledelse?Ledelse er i sin ytterste konsekvens et helsespørsmål for de ledede. De fleste av oss ”utsetter oss for ledelse ” fordi dette er vanligvis en positiv påvirkning og en naturlig organisering av arbeid. Men vi er ikke vant til å se etter helsefarlige trekk ved våre ledere – vi bare aner når det ikke stemmer. Vi merker at vi mister energi – eller får lyst til å holde avstand. Det etiske ved ledelse Etikken i å sette seg i lederposisjon er lite verdsatt. Hva innebærer det å få makt over andre mennesker? Hvilket ansvar påtar ledere seg når de kan påvirke trivsel og helse for andre mennesker? Hvilke egentlige motiver har mennesker for å søke lederjobber? Hvordan avsløre helsefarlige sluggere? Hodejegere og andre rekrutterere av ledere har trolig for liten kunnskap, for ubrukelige hjelpemidler og ingen erfaring med avsløring av destruktive og psykopatiske trekk ved søkere til lederjobber. De sorterer etter helt andre kriterier for å slippe løs krefter i organisasjoner. Noen ganger slipper de løs ulver blant stakkars får. Det får store konsekvenser for medarbeidere og for resultatoppnåelse. Noen medarbeidere utvikler en overlevelsesstrategi preget av feighet og ryggslikking. Andre utvikler en relasjonell blindhet som gjør at de holder god avstand og ikke ser problemet. Men noen ærlige stakkere lar seg pine og plage til de ligger nede. Noen blir varig sykemeldte, andre hangler seg gjennom år av fornedrelse og psykisk pisking. Ofte vet de ikke sjøl hva årsaken egentlig er – ikke helt uvanlig er det at de bebreider seg sjøl for ikke å være sterke eller dyktige nok. Tenk etter hva du sjøl har opplevd Ved ettertanke ser jeg tydelig tre helsefarlige ledere i mitt jobbliv. De fikk herse med meg noen år uten å ødelegge sjølbildet mitt og gjøre meg sykemeldt. Men jeg så andre som bukket under – eller måtte søke seg unna for å overleve. En av de destruktive har avansert til farlige makthøyder og kan gjøre stor skade. Felles for dem er at de manglet mye av det som kalles emosjonell intelligens. De skjønner ikke andre menneskers emosjonelle reaksjoner simpelt hen fordi de ikke har dette registeret tilgjengelig hos seg sjøl. Sett lys på ditt eget arbeidsmiljø og din jobbhistorikk for å oppdage hva som finnes av destruktiv ledelse. Mange trenger høyere bevissthet på hva slags ledelse de utsetter seg for. En dag jeg underviste i Relasjonsledelse opplevde jeg at en dame reiste seg på slutten av dagen og tok følgende åpne beslutning: ”Jeg skal hjem og si meg opp. Dette var det som skulle til for å skjønne hva jeg har utsatt meg for i mange år.” Nylig møtte jeg et annet offer for helsefarlig ledelse. Et års sykemelding var tilbakelagt og vedkommende var på vei inn i nytt arbeid – langt unna den farlige. Ikke heksejakt Når vi setter lyset på eget område må vi vite hva vi ser etter. Det kan bli fullstendig galt å tilskrive alt vi finner av misnøye og relasjonelle problemer helsefarlig ledelse. Vi må skaffe oss dokumentert kunnskap for å avsløre psykopatiske trekk og annen destruktiv lederatferd. Vi må se etter mønstre i atferd som over tid gir helseskade, ikke feste oss ved en enkeltepisode eller en reaksjon som stemmer med kjennetegn på helsefarlig ledelse. Helsefarlige medarbeidere Vi må også være klar over at i befolkningen finnes det et visst antall helsefarlige individer. Ikke alle søker til ledelse, men opererer skadelig for andre der de ferdes. Vi har lenge visst om mobbing og karakteristika for mobbere. Noen av disse gjør livet surt også for sin leder. De stjeler lederens energi ved negative strategier for undergraving og ”sabotasje”. Filmen ”Så som i himmelen” Kay Pollak har skapt en herlig film til ettertanke. Den burde vært pensum for alle som driver med ledelse og påvirkning av andre mennesker. Den setter lys på relasjonelle forhold av konstruktiv og destruktiv karakter. Den gir håp for at det gode i mennesket seirer og at de helsefarlige får sin straff. Jan Spurkeland |