| Rettferdighet – fru Blom Rettferdighet - er noe som aldri har eksistert i vårt kjære demokrati, sjøl om vi alltid har jobbet for høyere former for opplevd rettferdighet. Et visst nivå på rettferdighet er en fredsbevarende faktor i et samfunn og vil roe gemyttene.Einar Gerhardsen, Kåre Willoch og Kjell Magne Bondevik hadde alle sine bidrag uten at de helt fant nøkkelen til full tilfredsstillelse av denne merkelige følelsen. For det er unektelig en emosjonell tilstand vi taler om. Følelsen av å være i likevekt og likeverdighet sammenlignet med noe og noen. Og det er vår intellektuelle evne til sammenligning som gjør oss i stand til å skape følelsen av rettferdighet og urettferdighet. Derfor dras mennesker ofte ut i en ulykkelig tilstand av konstant misnøye med følelsen av urettferdighet. Vi får god hjelp fra alle massemedia til næring av følelsen. I det siste har grådighetsledere i store selskaper sendt sterke direkte signaler til alle nordmenns følelsessenter. Penger trigger denne emosjonen fordi de er så konkrete og målbare. At et menneske skal tjene mer på ett år enn et annet gjør i hele sitt arbeidsliv virker da ikke helt enkelt å akseptere. Hvem fortjener mest? Skal lønn være et uttrykk for ansvar er det vel rimelig at Jens Stoltenberg får mest? Han har udiskutabelt det største ansvaret i verdens ledende demokrati. Skal ubehag være et måleinstrument for lønnsfastsettelse, må vel næringslivsledere få mest? De ofrer familie og livsgleder på arbeidets alter. Skal lykke være et utgangspunkt for opplevelsen av rettferdighet, må vi legge til flere faktorer enn penger. Alt som utgjør et meningsfylt liv med et innhold som tilfredsstiller individet og dets omgivelser. Andre rettferdighetskriterier Er det et sykdomstegn i vårt samfunn at rettferdighet måles mest i økonomiske fakta? Har vi ingen andre faktorer som også hjelper oss til et balansepunkt? Når mennesker kan gjøre frie verdivalg har samfunnet funnet et rettferdighetssystem som balanserer opplevelsen av rettferdighet. Når lover og reguleringer tilfredsstiller flertallets oppfatninger av et rettferdig samfunn kan vi si at vi er på et høyere nivå av rettferdighet. Når barn og voksne har høy valgfrihet til å utforme egne liv. Et tilfluktsted for rettferdighet Mennesker som kommer til Norge har oftest urettferdighet i eget land som begrunnelse for å søke til Norge. Norge er tilfluktsted for høyere grad av opplevelse av rettferdighet. Vi regulerer nokså strengt menneskets svakhet til å berike seg på andres bekostning. Likevel greier ikke Kristin Halvorsen å kverke følelsen av urettferdighet. Hun gjør så godt hun kan, slik Gjest Bårdsen også gjorde da han tok fra de rike og ga til de fattige. Refleksjoner Det er viktig at alle mennesker i vårt demokrati reflekterer over spørsmålet om rettferdighet. Men da må en også evne å ta inn tanker om grådighetens pris, om Onkel Skrues bekymringer og søvnløshetens pengemadrass. Om hvordan Baksaas bakser med livet på toppens tinder. Om hvordan fotballkakser og popartister må beskytte seg mot kjendislivets ulykkelige bakside. Det finnes land i verden som fremdeles måler sin suksess i lykke og ikke i penger. Beboernes tilstand av lykke vurderes som viktigere enn den økonomiske velstanden. Vi fjerner oss tydeligvis mer og mer fra slike høyere idealer og verdinivåer. Hvordan skal vi måle nordmenns lykkenivå og andre høyverdige livstilstander? Etikkens regnskap kunne vel være vel så interessant som andre årsoppgjør? Det nærmer seg jul og årets oppgjørstanker. Vi skal summere godt og galt i hver vår verden. Klarte jeg å skape en rettferdig fordeling av min tid til de menneskene jeg verdsetter mest? Gjorde jeg framskritt for et lykkeligere liv? Viser det spor av forsøk på å bedre vennskap og vedlikeholde gode mellommenneskelige forhold? De som fremdeles skriver julekort til venner sitter med tanker og kortformuleringer omkring siste års liv. Det oppsummeres til ord som ”alt vel” eller ”tross alt vel”. Det forteller mest at livet blir mer og mer repetisjoner av tidligere erfaringer og opplevelser. Kan det være at fantasiløsheten er naboen til griskhet? At bare vi får nok penger kan vi gjøre mer av det vi alt har gjort tusen ganger før? Er det en reell fare for at vi går i ring oppi Onkel Skrues pengebinge og ikke makter å se over kanten? Der vi dyrker misunnelsen og stimulerer hverandres misnøye. Rettferdighet er demokratiets overordnede mål. Med et element av etikk kan rettferdighet nå svært langt. Med tilførsel av en serie tilleggsdimensjoner kan rettferdighet bli noe vi gjør til et regnskap for lykke. Jan Spurkeland |
