| Emosjonelle stemninger (våre emosjonelle fellesrom) Stemninger skapes i fellesrom der mennesker møtes. I hjemmet og på jobben, i fritid og på fest. Vi er utsatt for emosjonelle tilføringer og påvirkninger fra våre medmennesker hvor vi enn ferdes. Kanskje kan vi tenke oss en slags emosjonell gassky som vi blir del av i alle sosiale settinger. Vi påvirker sjøl og påvirkes fra andre. Denne gasskyen gir opplevelser av alt fra velvære til uhygge. Vi blir en del av fellesskapets totale emosjonelle medium. Vår egen registrering og bevissthet om denne delingen av stemninger kan gjøre oss mer klar over egen tilsetning til fellessmaken og vår egen offerrolle. Noen gasskyer er lette å puste i, andre er kvelende. Noen mennesker tilsetter positiv energi og godt humør, andre tilsetter mest stress og aggresjon. Noen tilsetter mye smak og farge, andre tilsetter lite. Gasskyen kan akkumulere energi og stor arbeidslyst eller den kan lamme menneskene som befinner seg i skyen.Vi styrer våre liv inn i attraktive stemninger – når vi har mulighet til det. Derfor oppsøker vi venner og dem som gjør oss glade mer enn dem som gir oss påkjenninger. Vi vil være sammen med mennesker som skaper energi og lystfølelser mer enn dem som sliter oss ut. Andre tider er vi overlatt til stemninger vi ikke kan unnslippe. Vi er del av en familie og en slekt og vi er del av et arbeidsmiljø. Vårt sinn smittes av det som kommer til oss og blir, sammen med vårt egen indre stemning, en opplevelse av alt fra glede og velvære til ubehag og konflikt. Alle mennesker kan jobbe med sin emosjonelle påvirkning på andre. Foresatte må alltid være seg bevisst sin smittestyrke og hva en sprer av stemninger. Det engasjerende eller det frustrerende kommer oftest fra foresatte i sosiale settinger. Deres tilsetting gir sterkere smak enn fra de ikkeforesatte. Vertskapet har større ansvar for stemninger enn deltakerne , ledere er sterkere stemningsskapere enn tilsatte. Å ta ansvar for ”den emosjonelle søtsmaken” er noe av det viktigste foresatte kan jobbe med. I den prosessen handler det like mye om å stimulere andres søtende kraft, som å tilføre noe fra seg sjøl. I et sosialt selskap oppmuntres gjerne de søtende kreftene til å spre glede og de forsurende blir dempet. Vertskap forsøker å regulere stemninger for at fellesfølelsen skal bli god. Dette kan gjerne kalles sosial kunst, sosial og relasjonell klokskap. Mødre er ofte slike kunstnere. De har gode antenner for stemninger og driver reguleringsvirksomhet. En kan spørre om kvinner er bedre - eller mer årvåkne på dette fenomenet? I alle fall er det lett å legge merke til kvinners evne til gripe inn i fellesstemninger som beveger seg mot ubehag. Kanskje er de også best til å forsterke stemninger som beveger seg mot glede? Ikke slik å forstå at ikke vi menn gjør det samme, men kanskje med et annet påvirkningsmønster og på et senere tidspunkt? Terskelen for registrering og justering er viktig for de involverte. Når lar vi stemninger dra mot ubehag og når snur vi stemninger rundt - og mot velbehag? Hva er nøklene til emosjonelle snuoperasjoner? Trenere, ledere og foresatte vet godt at resultater kommer av kvaliteten på emosjonelle tilstander. Derfor er nøkler til snuoperasjoner noe alle søker å finne. Graden av felles begeistring -eller felles depresjon avgjør mer enn vi tenker. Noen nøkler ligger opp i dagen – slik som positiv forsterkning av ønskverdige handlinger og atferd og tilførsel av humor. Andre nøkler er mindre tilgjengelige og krever kreativitet og improvisasjonskunst. Overraskelser som bråsnur stemninger krever talent og uortodoks tankegang. Mellommenneskelige lykkepiller kan ikke alltid foreskrives, men må mikses på stedet. Vi må gjøre det gode – skreddersydd for de menneskene som skal oppleve det. Sure arbeidsmiljø må finne egen medisin for sin smerte. Noen velger å bryte av hverdagen og ”lufte” seg sammen. Sommertiden er høysesong for blåturer og frie spenningsopplevelser. Vi gjør alle noe som kan løfte oss ut av ” indre vintertilstander” og gjøre oss nytenkende og inspirerte. Våren og sommeren er gode årstider for oss nordboere til å løfte sinnstilstander. Optimismen formelig spirer rundt oss og spretter ut – midt i fjeset på oss. Da skal vi leve ut noe av det innestengte og ta for oss av livets gleder. Vi bygger indre og ytre lysthus - fra håp og drømmer til konkrete uisolerte hagehytter. Vi suger til oss stemninger fra uterestauranter, badende unger og yrende folkeliv. Vi tar bokstavelig talt – emosjonell medisin. Nylig fikk jeg en stemningsrapport fra en tilhører på en sommerlig utekonsert med en kjent visegruppe. Øyeblikkelig fikk jeg følelsen av en herlig søtsmaks rus av vellyd. Det sang i sjelen flere dager etter opplevelsen. Følelsen av å bli løftet sammen med resten av publikum gjorde et varig inntrykk. Felles kulturopplevelser er trolig en av de beste nøklene til emosjonelle løft. Jan Spurkeland |
