| Øyeblikkets kvalitet Livet er sammensatt av en serie øyeblikk. Hvert øyeblikk har muligheter i seg – om mennesket vil la seg fange. Vi taler om å leve her og nå. Oppdage de ulike øyeblikkenes kvalitet for å hengi seg til glimt av livskvalitet.I det store perspektivet er årstidene våre egentlig bare øyeblikk. Våren kom i år som en himmelsendt naturforvandling. På to dager var trær og mark endret og grønnmalt. Fikk vi nyte det og la denne intense endringen gjøre inntrykk? Hørte vi fuglesangen fra trekkfugler og overvintrede hardhauser? En symfoni av vellyd som strømmer til oss 20 timer i døgnet. Kjærlighetssanger utført av vårens små begeistrede optimister. Vårens svermeriske øyeblikk suser forbi våre øyne og ører hvert minutt. Klarer vi å hengi oss til disse mektige naturopplevelsene? Eller holder vi bare på med å forberede – legge til rette for noe som skal komme? Vi skynder oss gjennom øyeblikkene for å rekke noe annet som ligger foran oss. Det kan se ut som at mange av oss er i forberedende fase det meste av tilværelsen. Vi jager mot framtiden. Våren blir bare en forberedelse av sommeren. Dagen blir bare en forberedelse av kvelden og natten. Øyeblikkets verdier tapes i kavet for framtiden. Vi forblir inne i travelhetens halvsøvne. Yrkesmennesker kan lett miste evnen til å være her og nå. Vi trenes til å være i framtiden. Plankunstens ideal tvinger mennesket ut av øyeblikkets verdier og inn i futuriske mentale forestillinger. Vi forblir i forberedende tankefaser og ser ikke det øyeblikket som passerer. Dette er trolig den viktigste grunnen til stressopplevelser og utbrenthet. Mestring og nytelse av øyeblikket er menneskets naturlige legning. Å bli tvunget til å leve i framtiden gjør oss mer usikre og spente. Vi kan bli ofre for travelhetens terror og rastløshetens meningløse villrede. Serier av meningsløse øyeblikk blir til meningsløse liv. Om angsten for å mestre framtiden blir vår dominerende følelse, kan mangt et gullforgylt øyeblikk mistes. Observasjoner Legg merke til dine medmenneskers oppmerksomhetsfokus i de små øyeblikkene dere møtes i samtaler. Hvor ofte kan du se at de er tilstede i øyeblikket med hele seg sjøl? De er mest på vei – til noe annet som ligger foran dem og som hindrer at kontakt oppnås her og nå. De er i forberedelsesmodus og ikke i nåtidsmodus. Du kan lese deres utålmodighet bare ved å observere kroppsspråket. De vrir seg ut av øyeblikk etter øyeblikk og mister grepet på sjølve livet. Kjøpesentrenes forvirringsopplevelser, flyplassenes hastverkskaos og bilkøenes ventestress gjør oss til livsidioter. Det eneste vi vil rekke i dette kavet er vår egen begravelse. Foreldre må velge å være tilstede i sine barns øyeblikk. De kommer aldri tilbake og kan ikke kjøres i reprise. Hvert mentale og fysiske fravær er et uerstattelig øyeblikk. Barn registrerer og vet bedre enn voksne om øyeblikket har kvalitet. De ser om du er i deres verden eller om du er fraværende. De lever et herognå-liv og bryr seg lite om hva som kommer. Vi kan lære mye av å studere deres hjertelige samtidsevne og intense tilstedeværelse. Ledere må velge å være i øyeblikkets årvåkenhet når de er sammen med medarbeidere. Mentale fravær har mye avvisning i seg og vil bli tolket som svakt menneskefokus. Samtaler uten intensitet og dybde er relasjonsødende. Det meningsløse understrekes gjennom mentale fravær. Samboende og venner må velge øyeblikk med kvalitet. Nærhet og vennskap skapes kun i stunder av ekte tilstedeværelse. Da kan ikke morgendagens oppgaver stjele kraften og hindre meningsfylte øyeblikk. Humor og latter er gode bevis på hjertelig tilstedeværelse. Spontane utbrudd av latter er i seg sjøl et sterkt kjennetegn på øyebikkets kvalitet. Relasjoner uten smil og spontane latteranfall er på dødsleiet. Kunsten å stenge av for forberedelsens okkuperende og drepende mentalitet er sjølve svaret på det lykkelige liv. Å våge å leve i livskraftige øyeblikk er en kunst som må trenes. Samtidig må vi trene på å slippe kontroll over framtidens oppgaver og gjøremål. Denne avlæringen kan best skje i reflekterende øyeblikk av ro og ettertenksomhet. Vekk fra TV og massemedienes urovekkende og intetsigende mentale okkupasjon. Nylig møtte jeg en femtiåring som har skapt seg et helt livsverk de siste seks årene. Et imponerende og konkret byggverk av hus, veier og innretninger som vitner om skapertrang og personlig utfoldelse. Hans oppskrift var nettopp å ikke planlegge framtiden, men la øyeblikket avgjøre hva som ville skje. Videre sa han at han ikke brukte tid på TV-titting. Han lot hvert våkne minutt være øyeblikkets hjertenære opplevelse. Han går hver dag ut i naturen og lar øyeblikket ta seg. Kunsten er å la naturen i oss - og omkring oss - styre mer av tilværelsen. Jan Spurkeland |
