| Alle mennesker er musikalske Det finnes ikke umusikalske mennesker på denne jorden. Se på småbarn hvordan de lever med og beveger seg. Vi er født med et gen for musikalitet. Mange hevder likevel at de ikke er musikalske – fordi de ikke har utviklet evnen til å praktisere og utøve sin musikalitet. Det er gjerne fordi pedagoger og oppdragere har stoppet deres musikalske utvikling på et tidlig stadium. Skolen er en av de verste uttrykksstoppere vi har etablert. Den gir noen et musikalsk løft - og andre et stup mot avgrunnen.Uttrykksmusikalitet Musikalitet er en svært sammensatt serie av evner og talenter. Å praktisere musikk gjennom egen stemmebruk og på et instrument, er bare en bit av helheten. Å lese noter er like mye en intelligenssak som musikalitet. Skjønnmusikalske uttrykksformer kan utvikles til kunst og behag for tilhørere, men det er for de med tilstrekkelig uttrykksmusikalitet til å prestere innen faget. Det er ikke sikkert at de med størst uttrykksmusikalitet er de mest musikalske. Lyttemusikalitet Hvis en spør en gruppe mennesker om de har glede av musikk, vil en alltid få bekreftelse fra samtlige (så sant de kan ta imot hørselsinntrykk).Ingen vil stille seg på utsiden av enhver form for musikk – alle har et segment de kan nyte. I den variasjonsjungelen av former vi møter, vil alle kunne finne det som appellerer til egne indre strenger. Flere og flere unge går rundt med ørefyll av musikk som akkompagnement til reiser, bevegelse og aktiviteter. Alle hjem har et eller flere apparat som gjengir musikk. Vi innreder vår musikalske hverdag slik vi har behov for. Stundom kan vi mistenke mennesker for å rømme unna hverdagen og inn i musikkdrømmen – en indre verden av skjønnhet. Lyttemusikalitet kan være en blanding av analytiske, intelligente og emosjonelle evner. Bevegelsesmusikalitet Det å gjøre kroppsbevegelser og røre på seg til musikk kan alle med bevegelige kroppsdeler klare. Ikke alle klarer å synkronisere like godt. Men alle kan sveve og snuble rundt i en musikalsk lek. ”Jeg danser best alene”, sa en 85-åring jeg en gang opplevde å se i en kreativ improvisert dans. Det var vakkert. Fordi oldingen brukte armer, bein og kropp til å uttrykke en symfoni av kommunikasjon. Det var som om hele livet hans ble framstilt i et livsuttrykk som varte noen få minutter. Mennesker endrer profil og kommunikasjon når de danser. De blir mer fargerike, emosjonelle og større mot omverdenen. Bevegelse er et språk som er mye sterkere enn vi vanligvis tenker på. Per Spelemann han spela og fela ho let So gutane dansa og jentene gret. Disse linjene fra en kjent folkevise sier mye om alle tre nevnte musikalitetsformer. Per Spelemann har uttrykksferdigheter og kan gjengi toner og takt i en inspirerende form. Gutane har bevegelsesmusikalitet og kaster seg ut i hallingkast og akrobatiske sprang. Jentene har lyttemusikalitet og hengir seg til emosjonelle sinnsstemninger. De er alle eksponenter for musikalitet. Å leta – et felles uttrykk for musikalitet Fela ho let, heter det i visa. Mennesker kan også leta. Alle kan produsere lyder som minner om musikk. Noen spiller faktisk inn kunstmusikk som er mest det som kan betegnes som å leta. De synger ikke i profesjonell forstand av begrepet de leter en låt. Mange kjente musikaliteter har gjort en karriere av å leta. De beveger seg i en kunstform som blander seg til en suppe av lydingredienser. Ole Paus og Oddvar Thorsheim er eksponenter for denne sangstilen. Noen foretrekker å leta i enerom. Det er sikkert en klok holdning. Men poenget mitt er at alle kan – om de tillater seg å leta. Mennesker som har dårlig øre for ”reine toner”( hva nå det er for noe?) kan kanskje leta best aleine. Akkurat slik den gamle mannen gjorde i dansen sin. Musikalsk avretting Unge mennesker prøver seg på idol-leting. De stiller seg opp på en scene for å leta - leta seg inn i hjertene til det norske folk. Lager munnhule - og strupelyder som minner om store internasjonale musikkhelter. De trener imitasjoner og kopierer kjendiser med imponerende likhet. Mest av alt stiller de opp for å vise sin totalmusikalitet – og blir bedømt av et usympatisk korps av forståsegpåere som trolig vurderer en tradisjonell og snever del av deres musikalitet. De ødelegger mer for unge menneskers musikalitet enn mang en musikkpedagog. De gjør faktisk narr av unge menneskers uttrykk og mobber dem - en moderne form for offentlig gapestokk for musikalsk avretting. De fleste talentene vi har skjærer heldigvis klar denne giljotinen. Jan Spurkeland |
