Arbeidsområder:
Relasjonsledelse
Relasjonskompetanse
Relasjonspedagogikk Nyhet
Endring/omstilling
Humor - Helse - Ledelse
Coaching
Kommunikasjon og samhandling
Kontflikthåndtering
Lagutvikling
HMS -
NÆRVÆRSLEDELSE

Det snille menneske

Vi har alle en forståelse av begrepet snill. Kanskje varierer begrepsinnholdet fra noe som minner om dumhet til noe edelt, klokt og etisk høyverdig. Snillhet som gave fra andre trenger vi alle i alle faser av våre liv.

Vi kan fort være enige om at vi er snillhetsavhengige og snillhetskonsumenter. Som barn, som ungdom og som samboende forbruker vi andres snillhet. Kanskje er det balanse i regnskapet i en viktig relasjon– kanskje er det skikkelig ubalanse. Oftest betyr det lite hvordan dette regnskapet ser ut. Langt viktigere er det at snillhet virker som en relasjonsregulator – en vedlikeholdsfaktor mellom mennesker som trenger hverandre og har en indre avhengighet.

Den svenske legen Stefan Einhorn har levert en bok om emnet som setter dette mellommenneskelige fenomenet på agendaen: Kunsten å være snill. Boka er interessant rent innholdsmessig og svært aktuell for alle som er opptatt av relasjoner mellom mennesker. Den gir nytt og positivt innhold i begrepet og aktualiserer en drøfting av snillhet i heimen og på arbeidsplassen.

Som foreldre tar du alltid ansvar for barnas tilgang på snillhet. Du leverer snillhet som den mest naturlige konsekvens av kjærlighet. Din emosjonelle binding gjør det både lett og rett å levere fra dette indre reservoaret. Snillheten blir omsatt i handling og konkret atferd. Relasjonskvaliteten er avgjørende for at snillhet konkretiseres. Oftest forblir relasjonen så positiv hele livet at leveranser av snillhet foregår kontinuerlig i et foreldre-barn forhold.

Snillhet som mellommenneskelig ressurs er et mer komplisert tema der kjærlighet ikke nødvendigvis er drivkraften. Da må vi hente drivkrefter fra andre kilder. Disse er også av emosjonell art. Dalai Lama taler mye om compassion og kindness. Det er indre engasjement som stammer fra vår klokskap. Det vi kan observere i verden omkring oss som trenger tilgang på compassion og kindness. Omsorg, forståelse, empati, medfølelse, vennlighet og hjelpsomhet er både inaktive og aktive begreper omkring disse verdiene. Snillhet må inneholde flere av de nevnte verdiene for å virke slik at leveransen oppstår. Det holder ikke med forståelse uten aktiv vennlighet og hjelpsomhet. Det holder ikke med empati uten handling og aktiv omsorg. Snillhet innebærer alt fra omtanke til utførelse. Det starter med et emosjonelt engasjement og ender med en opplevd gave.

Snillhet er et valg foretatt etter klok overveielse. Utgangspunktet er en overveldende tro på at det gode seirer til slutt. At mennesker lar seg overbevise om at det lønner seg å være snill. Da teller ikke regnskap og balanser, men kun det etiske i å vise klok snillhet. Uklok snillhet er å øse ut i utrengsmål der mottakeren er en tankeløs og rå forbruker. Dermed er det formålstjenlig å tale om ekte snillhet også. Den bærer i seg ærlighet. Ærlige tilbakemeldinger om andres utilfredsstillende prestasjoner er dermed klok snillhet. Korrigeringer for å unngå fadeser er klok snillhet. Å hindre andre fra å ødelegge sin karriere og sitt liv er snillhet. Slik sett må den snille noen ganger finne seg i å bli opplevd som slem eller dum - midlertidig.

Ofte må den snille ta sjanser på at snillhet lønner seg i lengden – uavhengig av mottakerens reaksjon. Så lenge snillhet kan tolkes inn i klokskap – eller troen på klokskap - kan vi øse ut. Og snillhet er en kilde som fornyer seg sjøl. Snillhet gir alltid noe godt tilbake. Det er ikke bortkastet og gir en indre tilfredsstillelse og nye krefter. Noen blir drevet av denne sjølfornyende kilden slik at hele livet får mening. Mennesket har den fantastiske evnen at snillhet kan overstyre egoismen og bli det alt handler om. Når vi en sjelden gang møter snillhetsstyrte mennesker må vi stoppe og beundre - eller reflektere. Dette gir dem mer mening enn alt annet i deres liv. Derfor bruker de tiden sin på å hjelpe andre og leve for andre. De takler forsakelsen av egoets tilfredsstillelse med forbausende glede. Kan de gå seg tomme for snillhet? Psykologer vil vel hevde det. Andre må erkjenne at det ser ikke alltid slik ut.

Kanskje er det slik at de som vet med hjerne og hjerte hva snillhet egentlig er, er i modus ”Je regret ne rien”, jeg angrer ingenting, som Edith Piaf så vakkert synger. Der er ingen forventning om gjenytelse eller avregning i forholdet. Hjertevarm ekte snillhet kan aldri tilsmusses sett med den klokes øyne. Sett med andre og dummere øyne kan det virke som naivitet og uansvarlighet. Dette er interessant - både i arbeidsliv og i politikk. Tenk videre sjøl.


Jan Spurkeland