| Optimismens høyborg Det gjentar seg hver sommer. Nordmenn gleder seg grenseløst til varme og sol. Gå kort- og lettkledd og sole en blek skrott. Vi lærer aldri å tvile på sommertemperaturer og utepils. Hver og en arrangerer og konstruerer store uteområder med terrasseplass til et bryllupslag og grillkapasitet til en middels angusokse. Vi er suverene verdensmestre i kvardatmeter soleplass målt mot værstatistikkens soletimer. Dyrere utemøbler enn hos oss skal du lete lenge etter. De blir aldri utslitt, men må skiftes ofte fordi regn og vind gjør dem vaklevorne og råtne. Andre gangen du setter deg i en klissvåt stolpute er du på vei til kjøpesenteret etter nytt utemøblement. Noen lærer at tak over uteplassen gjør puteopplevelsen bedre og investerer i et større restaurantbygg med spiseplass til hele slekta.Vi bygger opp forventninger om opplevelser uten tanke på at det er kortvarige og hektiske sommergleder. Jeg har talt gode badedager for barna denne sommeren og kommet til 5. Sommertiden fra mai til august har ca 120 dager. Men heldigvis har barn evne til å bade på tross av kulde og våt sommer. Soltilbederne ventet hele mai, hele juni og halve juli før den første varmen meldte seg på våre kanter. Sankthanskvelden lettet det kl. 22.00 såpass at vi fikk fyr i bålet. Da var barna sovnet. Optimismen og tålmodigheten er to ukuelige og medfødte norske personlighetstrekk. Vi trenes hvert år og herdes gjennom hele barndommen og ungdomsårene. Vi utvikler en klokkertro på en varm sommer, selv om vår eneste garanti er mer lys og gode dufter. Selektiv glemsel kombinert med emosjonell overstyring av intellektet gjør oss til det mest utholdende folkeferd på kloden. Vi er håpets folk. Dermed ser vi framover mot neste horisont og takler skuffelser og motgang. I mellomtiden bygger vi terrassetak, kjøper større grill og monterer kunstig varme på veggen. Norsk sommerstatistikk og fakta er kun for forskere. Arbeidsfolk gambler med 21 dagers ferie og stuper inn i tåke- og sumpopplevelser. Båtfolket trosser kuling og stampesjø i større og dyrere flytende hotell og cabrioletfolket har fingeren kontinuerlig liggende på takknappen. Vi gir aldri opp. Hva gjør dette med oss som mennesker? Hvilke egenskaper og kultur får næring gjennom slike erfaringer? Hvilken evne til begeistring, humor og selvironi odles i våre sinn? Intensive sommeropplevelser beveger oss utenfor sansene våre og vaksinerer oss mot mismot og ubehag. Vi blir ”tålesterke” som vi sier på Vestlandet. Ingen kan ta fra oss troen på ”ein betre dag ein gong” Vi blir som sommerfuglene – vi må leve hektisk og begeistret når femdagerssommeren er her. Som en forelskelse som tar overnaturlig plass i våre liv. Noe vi kan leve på – fordi det er unikt og svært, svært sjelden. Jeg har en venn som bor i Miami. Hver gang vi snakkes spør jeg om været. Han svarer aldri på det spørsmålet. Det er et tema uten interesse for han. Han mangler evne til å glede seg over årstider og varme. En dimensjon i hans liv mangler i forhold til mitt. En mann jeg kjenner på Madeira sier det samme: Vi har bare en årstid på Madeira. Det er vår året rundt! Samspillet mellom mennesket og naturen er en spennende studie. De ukontrollerbare omgivelsene som vi må innfinne oss med. Vi må lære værtegn og lytte og observere for å mestre vår tilværelse. Min bestefar kunne forvarsle regn med noen timers margin. Nok til at han berget tørrhøyet som betydde alt for vinterforet til dyrene. Han kunne varsle væromslag dagen før det skjedde. Livet med sjølberging gjorde alt med temperatursvinginger og nedbør nært og naturlig. Ukuelig optimistisk ventet han på slåttevær – og fikk det hvert år. Ingen naturdramatikk kunne gjøre han urolig og oppgitt. ”Da laga seg”, kunne han si om det tok tid. Tålmodighet, utholdenhet, håp, tro, humor og daglig strev utgjorde hans optimisme. Dalai Lama sa nylig til mennesker som bekymrer seg: Why worry? Make effort! Han er kanskje vår tids beste eksempel på klok tålmodighet og optimisme. Vi kan misunne han hans ro og smil midt i lidelsen. Det er andre dimensjoner over det enn et simpelt ferie – og sommervær. Men like fullt er vi på samme bane. Vi trener optimismens mentale styrke. Vi gir aldri opp håpet og troen på at noe vidunderlig skal skje. Denne holdningen kan utnyttes til alt tenkelig. Optimisme er grunnlaget for skaperkraft, nyetableringer, mulighetsorientering - og er til slutt et spørsmål om helse. Jan Spurkeland |
