| Å ta kontroll over vår tid Tid er noe du gir til andre – eller gir deg sjøl. Det er en gave med stor grad av frihet til å være romslig. Mange forplikter mest tid til en arbeidsgiver – og forbruker hovedresursen til å være borte fra primærrelasjonene. Dermed velger de bort nær familie til fordel for sekundærrelasjoner. Barn registrerer nærvær og fravær svært tydelig. Foreldrefravær er tapt tid uavhengig av mobiltelefoner og kompensasjonspåfunn. Barn tilgir tilsynelatende – men gjør de egentlig det? Når vi ser på hvordan de spør og lengter etter samværstid må vi erkjenne at de har stor oppmerksomhet på voksnes tilstedeværelse.Tid kan heldigvis måles. Undersøkelser viser at ledere i gjennomsnitt har 8 % av totaltiden sin disponibel for primærrelasjoner. Hvis vi antar at svært mye av denne usle prosenten stjeles av sekundærrelasjoner, sitter familien igjen med smuler. Hvis vi videre antar at viktige andeler av smulene spises opp av kontaktløs TV-titting og avislesing, sitter barn og lederforeldre i hver sine verdener praktisk talt i hele sin tilværelse. Oppveksten kan bli temmelig kontaktløs. Det synes dystert, men leseren får gjøre sitt eget regnskap. Hvordan ta bedre kontroll? Tidsgavene kan erobres ved to typer atferd. Du kan velge å stjele fra ”død tid” og du kan omdisponere ”stress-tid”. Død tid er ofte de timene du sover mer enn du trenger – eller roter bort på annen måte. Stress-tid er tid du velger å gjøre deg tilgjengelig for sekundærrelasjoner. Morgentimen Morningene er en ubrukt ressurs for mange. God tid hver samværsmorgen kan gjøre livet helt annerledes. Hvorfor skal morningene være preget av hast og travelhet? Vi har timer til fri disposisjon hver morning. Barna er ofte utsovet ved sekstiden – nesten like tidlig som fuglene. Foreldre kan ta i bruk morningene på en ny måte – til samtaletid eller turtid. Samboende par kan gjøre enda mer kreative utnyttelser. Når fikk du sist med deg en soloppgang ute i naturen? Hvis vi utforsker bruk av morgentiden, vil vi oppdage et skred av muligheter. Mennesker som får mye utrettet benytter alltid morningene. Passivitetstid Radio, TV og aviser fyller mye av det vi kan kalle passivitetstid. Disse mediatyvene invaderer vår tilværelse og fyller vår stakkars viljeløse hjerne. Når ikke vi sjøl tar kontroll, gjør mediafolk oss til slaver. De lever av vår viljeløshet og styrer oss inn i sin verden. Du har sikkert opplevd å bli avskåret fra denne meningsløse overdosen av informasjon i en fjorten dagers ferietid. Når du gjenopptar slaveriet oppdager du sikkert at informasjonstapet var en bagatell. Du mistet faktisk ingenting av verdi. Du konstaterer at du har spart deg sjøl for mye meningsløs bruk av tid – og erstattet det med opplevelser og felleskap med primærrelasjoner. Ti minutters nyhetsdose hver dag burde rekke langt for de fleste av oss. Reduser stresstid Arbeidsgiveren bestemmer hvor lenge du må være aktiv for å fylle din produksjonsavtale. Du sjøl disponerer frihet til å slippe stresset og forlate oppgavene når denne plikttiden er over. Mange lar seg fange langt utover plikttiden. Dessuten gjør de seg tilgjengelige omtrent hele døgnet. De går i stress-slaveri – uten evne til å slippe lenkene. Sekundærrelasjonene fyller all tid. Å ta tilbake noe av friheten handler om å skjerme seg mot sekundærrelasjoner. Hjemmekontor og mobiltelefoner må stenges av om primærrelasjoner skal ha glede av den fysiske tilstedeværelsen. Mentalt fravær er faktisk mer provoserende enn fysisk fravær. Proaktiv tid og reaktiv tid Proaktiv tid betyr at du sjøl sitter i førersetet for din aktivitet. Du velger sjøl å gjøre noe ut fra interesse eller egne behov. Det kan være at du prioriterer dine relasjonelle behov og oppsøker de menneskene du helst vil dele livet med. Reaktiv tid betyr at du er et objekt for andres behov for å styre deg eller du driver med strømmen av tilfeldigheter. Du blir passasjer i ditt eget liv. Et bevisst forhold til proaktiv eller reaktiv tilværelse kan være en av flere muligheter til å ta kontroll. Er du under aktiv eller passiv styring fra dine omgivelser, vil du automatisk miste opplevelsen av fri styring av tid. Må du se alle nyhetssendingene på TV er du passivt styrt av kanaltyvene og dermed i en reaktiv mental tilstand. Proaktiv tid betyr da å velge noe som betyr mer emosjonelt enn søvndyssende øyekonsum. Du setter krav til kvalitet i de neste timene av ditt liv. Du velger en telefon til noen du er glad i. Eller du oppsøker et kjært menneske for en samtale. Primærrelasjonene dine trenger også hjelp til å erstatte reaktiv tid med proaktiv tid. Jan Spurkeland |
