| Våre positive ungdommer For tiden er jeg personlig coach for en idrettsungdom. Det er en utrolig glede og inspirasjon for coachen. Hver gang vi berører ordet motivasjon, får jeg melding om at det ikke trengs fra utsiden – eller som det heter på fagspråket ”exentric motivation”. Vi prater likevel om framgang, utfordringer, mål og metoder. Kanskje er motivasjonen at vi prater – vi maser ikke om at noe må gjøres. Vi stresser ikke at alt må være perfekt. Ingen er perfekt – heller ikke en målfokusert idrettsungdom. Bare jobber hver dag for å realisere en drøm. Jeg må faktisk av og til spørre om ikke livet består av andre ting enn trening. Litt musikk, litt dans, litt fisking eller en slentretur på senteret.Ofte møter jeg gjengen denne ungdommen omgir seg med. Ikke like målfokuserte som min coachee, men du verden for en positiv gjeng! Hjelpsomme, blide og engasjerte for å realisere sine private drømmer. De fyller livet sitt med tusen hobbyer og kommuniserer i alle tenkelige kanaler. Tommelfingrene løper over tastaturet like fort som Andsnes spiller piano. De ler og gleder hverandre med buketter av små roser. Det gir meg tanker om hvordan positive vekstmiljø kan slå rot og erobre flokker av ungdom. De ser ikke ut til å fristes av skadelige stoffer og ukloke gjerninger. Jeg lytter på språket deres og finner lite grums og negativitet. Samtidig vet jeg at andre miljøer får fram det verste i ungdomsgjenger. Mediaoppslagene handler ikke om mine observasjoner – om de som bygger hovedkjernen i vår framtid. De vi godt voksne må stole på drar samfunnet videre til stabil vekst. Oppslagene handler om unntakene og rabalderbandene. De som ble satt på et grøftespor og ikke kom seg opp igjen. Vi foreldre bærer ansvaret hver gang ungdommer finner sine stier. Mobbing og negativitet læres i hjemmene. Positivitet og hjelpsomhet læres også i hjemmene. Livssekkene stappes med åndelig utstyr for å mestre et liv. Det er verdt et foreldrestudium. Hvordan skapes positive følelser, medfølelser, empati, humor og hjelpsomhet hos unge sinn? Vi trenger forbilder som Dalai Lama og Nelson Mandela. Men vi trenger også forbilder i hvert et hjem. Fire enkle spilleregler ved kjøkkenbordet kunne endret mye: Her omtales andre i positive ordelag. Her gjør vi hverandre gode. Her setter vi ros i høysetet. Varm humor verdsettes her. Hvordan snakker vi med våre barn? Gjør vi dem til forsvarsadvokater i unge år, eller blir vi med dem inn i deres fantasiverden? Hvilken samtaleatmosfære blir lansert og hvordan stimuleres barn til å tenke om andre? Et syrebad av skepsis, mistenksomhet og utrygghet setter varig preg på barn. Et boblebad av kreativitet, lek og latter gjør et helt annet varig inntrykk. Vi programmerer unge menneskers væremåte og mestringsgrunnlag i barneårene. Sosiale og relasjonelle suksesser og fiaskoer fødes ved kjøkkenbordene og på sengekantene. Der formes det et sinn som skal like eller mislike sine medmennesker. Der utdeles drivkrefter eller motkrefter. Der sloss optimismen mot pessimismen. Der formes sjølbilder i utallige varianter. De som blir mobbeoffer og de som mobber. De som tar svake i forsvar og de som overkjører dem. Mobbing kan ikke utryddes, det kan kun dempes og holdes i sjakk. Kald humor kan ikke avskaffes, den kan kun ignoreres og avvises. Barn og ungdom er vår eneste garanti for et trivselssamfunn. Vi må fore dem med positive følelser. Fylle sekkene deres med smil og hjelpsomhet slik at de kan dele disse verdiene med de som fikk mindre med seg. Positivitet smitter og kan ikke kveles. Barn kommer inn i denne verden fullastet med positive følelser. De vil alle realisere drømmen om det lykkelige liv. Erfaringene vi gir dem avgjør hvilke metoder de velger i denne realiseringsjakten. Oppdager de kjærligheten og fester tillit til mellommenneskelig varme? Ser de at vennskap kan være avgjørende for trivsel og suksess? Finner de livets lykkenøkler i tilstrekkelig grad til at de positive følelsene får feste seg? Humor er kanskje vår største livskraft. Den har gjort ulevelige vilkår levelige. Den er selve overlevelsen når alt annet oppgis. Denne relasjonelle ferdigheten blomstrer best hos ungdom fordi den er kontaktskapende og gir status. Jeg legger merke til at ”feel good – do good” fenomenet gjennomsyrer min observasjonsgruppe. Min coachee omtales som hjelpsom, høflig og opptatt av de svakes vilkår på skolen og i nærmiljøet. Hans egen suksess gir overskudd til å hjelpe andre. Det samme gjelder for hans gjeng. De tror ikke på fusk og utbytting for å mestre livet sitt. Egne gode følelser gir dem energi til å øse av. Jan Spurkeland |
