| Karaokesamfunnet - på godt og vondt Daglig opplever vi modeller, moter og etterligninger som gjør vår tilværelse til en eneste stor karaokekonkurranse. Vi drives inn i etterapingens fantasiløse kopiholdninger og levner ikke vår egen idèkraft særlig spillerom.Idol Idol-konkurransen er vår tids sterkeste eksponent for denne tørrlagte og åndsfattige trenden. Unge mennesker inviteres til å etterligne kjente artister til minste detalj. For denne prestasjonen blir de kåret til vinnere og overlatt til en tvilsom selvstendig karriere. Det beste en kan si er at de uten det minste fnugg av personlighet og originalitet får en sjanse til å vise musikalitet og karaoketalent. De blir mest av alt bleke kopier av internasjonale størrelser. Konsulent-karaoke Men disse unge er ikke alene i karaokeverdenen. Våre største selskaper driver med nøyaktig det samme. Vi ser karaoketilstander i alle kroker av de fantasiløse organisasjonene våre. ”Best-practice, benchmarking og balanced scorecard” er bare et beskjedent utvalg av uselvstendighet som kan spores hos de tørrlagte. Vi evner tilsynelatende ikke å lære av hverandre for deretter å skape noe eget som er bedre og mer tilpasset våre behov. Den enkle erkjennelsen - at den som kopierer ligger alltid en hestelengde bak konkurrentene, - at den som går i andres fotspor kommer aldri første i mål, burde tilsi at vi må inn i vår egen innovative verden for å gjøre det bedre. En gang hørte jeg en motstrømsleder som sa følgende: ”Vi hører ofte på karaokeprofeter fra McKinsey, Anderson Consulting og lignende standardiseringsorienterte selskaper. Da vet vi hva vi ikke skal gjøre. De forteller samme budskapet og gir samme oppskriften til våre konkurrenter over hele verden samtidig. Gjennom en analyse av deres monopol på ensretting av en hel verden, kan vi finne ut hva som virkelig er smart. Det er ikke å følge strømmen av fantasiløse råd og trender, men å ta i bruk våre kreative evner til å skape spennende alternativer.” Det hører med til historien at denne virksomheten ligger på topp i sin bransje i Europa. Vi trenger modeller og forbilder. Dette er noe vi alltid har benyttet i utvikling av oss selv. Men når samfunnet og organisasjoner utvikler servilitet og uselvstendighet, må vi starte motkrefter. Språk-karaoke Språket vårt er utsatt for en massiv karaoketrend. Det er snart ikke grenser for hva vi importerer av uttrykk og språklige rariteter. Mennesker over 40 må daglig oppdatere seg på importbegreper som ikke blir oversatt eller har fått en norsk versjon. Det er flere generasjoner siden ordene rikskringkasting og fjernsyn ble oppfunnet. Siden har vi stort sett latt imitasjonstrenden råde språkgrunnen. Innskrenkings-karaoke Organisasjoner tror at omstilling og outsourcing er veien til suksess. De burde snarere se etter omskaping tilrettelagt av egne ansatte og utvidet produktspekter utviklet av sine ansatte. Hva slags åndelig fattigdom er det å snakke om kjernevirksomhet i en verden av etterspørsel på det meste! Vekstmulighetene er enorme ved tilførsel av kreativ kraft. Destruksjon og nedbygging er det simpleste av all tenkelig virksomhet. At mange ledere ikke ser andre veier enn nedlegging og destruksjon er et tegn på farlig fantasiløshet. Vi trenger ikke - konforme mennesker Historiske framskritt er skapt av annerledestenkerne – ikke av karaokefolket. Vi er alle ikke-konforme av natur. Helt til vi blir tvunget inn i karaokelenkene. Tempoet i endringstakten kan skremme et individ til å etterligne i stedet for å skape. Våre besteforeldre hadde tid til å kikke etter muligheter og originalitet. Vi drives av raske løsninger med minst mulig innsats. Vår høyre-hjerne får lite trim. Utvikling av identitet og særpreg har sterke motkrefter. Ledere rekrutteres oftest fra rekkene av de karaokedyktige. De som best har bevist at de kan opptre med konformitet. Det kan lett føre til avvikling av bedrifter – ikke utvikling. Vi trenger klok bruk av nye hjelpemidler Vi er midt inne i en tid med nesegrus beundring for tekniske hjelpemidler. Private og offentlige organisasjoner tror at konkurranse og suksess bygger på anvendelse av data, mobiltelefon og internett. Vi blir invadert av karaokeorientert tenkemåte og tilhørende hjelpemiddel. Blir vi dyktigere og lykkeligere av alt dette? Når skal vi sette dette inn i et større perspektiv på utvikling, lykke og suksess? Konformitetspresset gjør de fleste mennesker hjelpeløse i beslutningsprosesser omkring anvendelsen. Nylig intervjuet jeg et større antall mennesker. En av disse sa med stor selvsikkerhet at hun ikke hadde mobiltelefon og skulle heller aldri ha det. Et menneske som hadde bestemt seg for tørre å skille seg ut. Samtalen med denne personen var også annerledes. Hun var ikke-konform på mange områder skulle det vise seg. Jeg ble undrende til tema etter tema vi gjennomdrøftet. Hun var reflektert og viste intellektuell klokskap i alle våre samtaleretninger. Hadde hun et større indre tenkerom enn de andre karaokerne? Et eget reflektorium der konformitetspresset ikke fikk forstyrre? Jan Spurkeland |
