| Ledelse er å forløse krefter Vi har alle sett og erfart mennesker som tror de leder andre, men som egentlig bare har fått tildelt makt og myndighet. Dermed kan de administrere andre og håndtere sine tilgjengelige ressurser som likeverdige redskaper for å skape resultater. Mennesker, maskiner og mammon , de tre maktmidlene i ledelse, blir fort smeltet sammen til en lederstil som ikke skiller det ene fra det andre. Tidens politiske vinder fokuserer og forsterker mammon og maskiner på bekostning av mennesker.Ved århundreskiftet må vi altså erkjenne en viss forskjell mellom de tre. I dagens pengetellende ensretting kan mammom overskygge de to andre slik at mennesker kommer sist i rekken. Vi som driver lederutvikling møter kandidater med høyst forskjellig tilnærming til mennesket som ”redskap” for å skape resultater. Nylig snakket jeg med en salgsleder som oppnådde gode resultater på bunnlinjen. Hans metode var å stille krav og utøve press på sine selgere. At noen ble syke og andre måtte avvikles var ”part of the game” som han så elegant uttrykte det. Midlene han rådde over var tydeligvis likeverdige og alle kunne erstattes. Det viktigste for han var å få ros for mammon hos salgsdirektøren. Det oppnådde han kun gjennom økonomiske tall. Tall som ikke røper noe om menneskebehandling og forbruk av medarbeidere. Salgsmøtene hans var rensket for alt annet enn strategi og resultatfokus. Motivasjon ble formidlet ved pisk , gulrot og gøy. Jeg ser ennå de blodskutte og stressede øynene og den utrimmede kroppen som beskrev lederlivet hans. Han er et produkt av prestasjonssamfunnets misforståtte pengejag. Tøffe og kjekke selgerskoler legger premisser for resultatoppnåelse som driver salgsledere ut i et mellommenneskelig uføre. Samfunnet skal ta seg av de utslitte. Det bekymrer ikke min salgsleder. I alle fall ikke før han sjøl er utslitt. Slike tilstander blir det hos flere i vår tid. En cateringleder i Nordsjøen sier det samme: ”Hos oss er det normalt å gå over på uføretrygd før du er femti” Tempo og krav til ytelse driver mennesker fra arbeid til attføring. Noe av forklaringen er totalt fravær av ledelse. Vi aksepterer at dette faget forenkles til administrasjon av maktmidler. At mennesker sidestilles med - eller underlegges økonomiske hensyn. Ledelse handler kun om mennesker. Administrasjon handler kun om maskiner og mammom. Handelshøyskoler og ingeniørhøyskoler utdanner administratorer. Hvem utdanner ledere? Ingen - etter mitt skjønn. Det finnes ingen lederskoler som tilnærmelsesvis kan sammenlignes med administrasjonsutdanningen. Sjøl de lengste erstatningstiltakene er på 8 - 10 uker. Omtrent som et sveisekurs for å få sertifikat på noe så enkelt som å sammenføye to metallbiter. Vi baserer ledelse på naturtalent og gambling. Resultatet blir deretter. Mange kommer aldri fram til ledelse – de forblir administratorer. De styrer med maktmidlene sine som brikker på et spillebrett. Noen lykkes – mest som resultat av overbærenhet og tilgivelse – eller ren mirakuløs kjemiflaks. Lederutdanning blir oftest begrenset til refleksjon og kunnskapsformidling. Når jeg spør mine studiedeltakere om tilbakemelding som teoretisk tema, kan de alt som er verdt å vite om emnet. Men jeg kan ikke se praksisen deres. Og den er den eneste som er viktig for utøvelse av ledelse . Derfor tørrtrener vi litt på våre sjeldne og begrensede møter. Men sveiseinstruktøren er nok sikrere i sin sak når han avslutter treningen enn jeg er. Ledelse er å forløse krefter hos andre. Da må du investere i menneskekunnskap generelt og kjennskap til enkeltmennesket spesielt. Relasjoner som gir energi kan bli til noe som fortjener å bli kalt ledelse. Mine krefter får kun den som tenner min indre motivasjon. Alt annet blir pliktutførelse og et ulystbetont og forretningsmessig bytteforhold. Jeg tror vi snart kan bytte ut 75 % av våre ledere med datakontroll og systemstyrt administrasjon. Da blir det viktig at de resterende 25 % er menneskeorienterte utviklere som får fram krefter hos sine medarbeidere. Motivasjonskraft er ikke noe som kan tilegnes over natten. Det er heller ikke noe en kan regne med virker i alle sammenhenger. Å lede mennesker skjer først og fremst gjennom dialog og samspill. Å skape samhold og visjonær retningsenergi er ikke noe som kan dikteres. Alt dette handler om emosjonell innsikt og ærlighet i forholdet mellom mennesker i et skjebnefellesskap. Når mennesker av fri vilje og begeistring vil skape resultater sammen, kan vi tale om vellykket ledelse. Det kan stamme fra en leders smittsomme optimisme eller humør. Det kan stamme fra en leders uomtvistelige klokskap. Men først og fremst stammer det fra klok ledelse av enkeltmennesker og klok ledelse av prosesser mellom mennesker. Merverdien av å satse på dagens form for administrativ ledelse er høyst diskutabel. Vi trenger ikke ledere som kun styrer med folk og kroner som likeverdige parter. Moderne arbeidstakere kan utmerket godt styre seg sjøl uten tilsyn og overvåking.Noen sentralklerker kan klare kontrollen av hundrevis av medarbeidere. De som spesialiserer seg på menneskeledelse må ha evner og innsikt som skiller seg fra administratorene. Frigjør talentfulle ledere fra administrative oppgaver og la dem frigjøre krefter i mennesker. Jan Spurkeland |
