Boka Relasjonspedagogikk(Universitetsforlaget 2011) har en grunntanke om at relasjonen mellom pedagog og elev er den mest sentrale bærebjelken i læringssituasjonen. En god relasjon gjør læringen mer effektiv, rask og ukomplisert. En dårlig relasjon kan stoppe alle læringsprosesser. En rekke forskere har pekt på dette fenomenet og understreket fordelene ved å etablere en læringsfremmende relasjon før en starter med selve faget.
Relasjonspedagogikk er derfor et grunnfag for alle pedagoger i barnehage og skole. Når vi 5 har en faglig profesjonell oppbygging av en relasjon, vil alle faglige utfordringer bli enklere og eleven vil kjenne seg trygg og ivaretatt i klassen. Det neste trinnet er å bygge hele klassen sammen til en «relasjonell union» der samholdet skaper læringsmiljø og identitet. Her kan varige relasjoner oppstå og få betydning for resten av livet. Elever kan få innsikt i relasjonskompetansens betydning for vennskap, samarbeid, samboerskap og det meste av det som teller under begrepet livsmestring. Denne modulen og pensumboka «Relasjonspedagogikk» (Fagbokforlaget 2011) viser hvordan en pedagog skal håndtere den relasjonelle utfordringen med å «vinne» individ og klasse på sin side. Det er særlig tre fordeler ved å investere i relasjoner:
1. Læringsarbeidet går bedre
2. Naturlig autoritet oppstår( for disiplin og effektiv kommunikasjon)
3. Mobbing mellom elever elimineres.
I tillegg kommer alle relasjonelle gevinster for elever og klasselærer i form av trivsel og velvære. Når skolesituasjonen preges av vennlighet og samhold vil alle involverte dra nytte av den relasjonelle kvaliteten i klasserommet.
Relasjonspedagogikk tar utgangspunkt i kjent forskning og går videre til relasjonskompetanse slik skolen og pedagogen kan anvende temaet.
Relasjonskompetente pedagoger vil arbeide lettere gjennom sin egenutvikling av relasjonskompetanse. Relasjonskompetansen er den viktigste nøkkelen for å lykkes i klasserommet. Det hele kan ta utgangspunkt i kunsten å samtale, dialogen som verktøy for å starte relasjonsbygging. Skolen har etablert obligatoriske dialoger mellom lærer og elev og mellom foreldre,lærer og elev. I tillegg er daglige småprater byggeelementer der kvaliteten kan utvikles.
Hver liten berøring av kommunikasjon mellom to mennesker er en anledning til å styrke relasjonen. Om mange, lærere, skoleledere og elever, kan sin relasjonskompetanse og har nyttige erfaringer med det relasjonelle samspillet, kan en hel skole og et større skolesamfunn etablere en relasjonell kultur der mennesker vokser og styrkes ved å være sammen – og lære sammen.
Hele konseptet og hele relasjonskompetansen er basert på trening og utvikling av ferdigheter og holdninger. Derfor er verktøykassen for relasjonell utvikling viktigst i etableringsfasen. De fem F-ene , relasjonsbilde , dialogtrening og tilbakemelding er gode temaer for trening. Positive erfaringer med trening vil gjøre at den relasjonelle kulturen bygges raskere og at alle involverte merker hva slik trening gjør med individ og gruppe.
En relasjonell skole drar alle barn, unge og voksne inn i et fellesskap som preges av et relasjonelt samhold. Når naturlige relasjonelle samværsformer har utviklet seg til kultur, kan 6 vi tale om en relasjonell organisasjon. Studenter på modul 4 må gjøre konkrete treningsøkter med elever og klasser og rapportere til studiegruppen hvilke erfaringer de har fått. Slik deler studentene sine kunnskaper og erfaringer og utvikler kompetanse på ledelse av relasjonelle prosesser.